WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Erich Christian Dahl»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(12 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Navn|thumb|E.C.Dahl]] '''Erich Christian Dahl''',  E. C. Dahl, født 12. februar 1814, fødested Trondheim, død 22. oktober 1882, dødssted Trondheim. Bryggerieier. Foreldre: Handelsmann Erich Dahl (1774–1821) og handlende Christine Lyche (1776–1861). Gift 1869 med Anna Marie Irgens, ekteskapet omstøtt 1870.
[[Bilde:Konsul Erich Christian Dahl-.jpg|thumb|Erich Christian Dahl]] '''Erich Christian Dahl''',  E. C. Dahl, født 12. februar 1814, fødested Trondheim, død 22. oktober 1882, dødssted Trondheim. Bryggerieier. Foreldre: Handelsmann Erich Dahl (1774–1821) og handlende Christine Lyche (1776–1861). Gift 1869 med Anna Marie Irgens, ekteskapet omstøtt 1870. Far til William Selly Haurowitz.


E. C. Dahl var en betydelig industrimann som grunnla det største bryggeri i det nordafjelske Norge. Han var en kulturpersonlighet og skapte seg et ettermæle ved å etterlate en stor del av sin betydelige formue til en fødselsstiftelse i Trondheim. Dahl var, ifølge historikeren Knut Mykland, “... en legendarisk skikkelse alt mens han levde, berømt for sitt øl, sine svarte hester og sine kvinnehistorier”.
E. C. Dahl var en betydelig industrimann som grunnla det største bryggeri i det nordafjelske Norge. Han var en kulturpersonlighet og skapte seg et ettermæle ved å etterlate en stor del av sin betydelige formue til en fødselsstiftelse i Trondheim, [[E. C. Dahls stiftelse]]‎‎. Dahl var, ifølge historikeren Knut Mykland, “... en legendarisk skikkelse alt mens han levde, berømt for sitt øl, sine svarte hester og sine kvinnehistorier”.


Dahl var født og vokste opp i Trondheim. Hans far kom fra Stuggudal i Tydal, og moren var født i Kristiansund. Dahls far var butikkbetjent, mens moren drev handel i ekteparets gård. Hun var dyktig og utviklet firmaet fra ren bondehandel til å omfatte kornimport og eksport av sild og fisk, samt skipsrederi. Sønnen stod imidlertid bak mye av firmaets suksess.
Dahl var født og vokste opp i Trondheim. Hans far kom fra Stuggudal i Tydal, og moren var født i Kristiansund. Dahls far var butikkbetjent, mens moren drev handel i ekteparets gård. Hun var dyktig og utviklet firmaet fra ren bondehandel til å omfatte kornimport og eksport av sild og fisk, samt skipsrederi. Sønnen stod imidlertid bak mye av firmaets suksess.
Linje 7: Linje 7:
Dahl var den nest yngste av fire søsken og ble farløs 7 år gammel. Han fikk sin utdannelse ved realskolen i hjembyen og ble 16 år gammel elev ved Green Row Academy i Cumberland, Storbritannia, hvor mange norske forretningsmenn fikk sin utdannelse. Deretter hadde han studieopphold i Tyskland og Frankrike. Han var så sin mors medarbeider i firmaet Erich Dahls Enke, som han avviklet etter morens død.
Dahl var den nest yngste av fire søsken og ble farløs 7 år gammel. Han fikk sin utdannelse ved realskolen i hjembyen og ble 16 år gammel elev ved Green Row Academy i Cumberland, Storbritannia, hvor mange norske forretningsmenn fikk sin utdannelse. Deretter hadde han studieopphold i Tyskland og Frankrike. Han var så sin mors medarbeider i firmaet Erich Dahls Enke, som han avviklet etter morens død.


Dahls store sjanse kom 1850, da han av staten kjøpte Sukkerhuset i Trondheim. Prisen, 6200 spesidaler, var utvilsomt svært gunstig. Sukkerhuset står fremdeles, og her startet Dahl 1856 et ølbryggeri. Bryggerimester var snekkeren Christopher Olsen, som hadde noen få måneders opplæring på Schous bryggeri i Christiania. Bryggeriet produserte lyst, undergjæret øl, såkalt bayersk øl. Markedet var orientert mot den bayerske øltypen, og bedriften ble etablert på et gunstig tidspunkt. Industrien fikk sitt gjennombrudd i Trondheim i 1840- og 1850-årene. Tidligere bryggerier hadde vært små, mens Dahl grunnla en stor, industriell bedrift som produserte øl av utmerket kvalitet. Utbyggingen av kommunikasjonsnettet gjorde at Dahl kunne selge sine varer i et stort område. Mye av salget gikk riktignok til lokale skjenkesteder, men han eksportere også øl, helt til Rio de Janeiro i Brasil.
Dahls store sjanse kom 1850, da han av staten kjøpte [[Sukkerhuset]] i Trondheim. Prisen, 6200 spesidaler, var utvilsomt svært gunstig. Sukkerhuset står fremdeles, og her startet Dahl 1856 et ølbryggeri, [[E.C.Dahls bryggeri]]. Bryggerimester var snekkeren Christopher Olsen, som hadde noen få måneders opplæring på Schous bryggeri i Christiania. Bryggeriet produserte lyst, undergjæret øl, såkalt bayersk øl. Markedet var orientert mot den bayerske øltypen, og bedriften ble etablert på et gunstig tidspunkt. Industrien fikk sitt gjennombrudd i Trondheim i 1840- og 1850-årene. Tidligere bryggerier hadde vært små, mens Dahl grunnla en stor, industriell bedrift som produserte øl av utmerket kvalitet. Utbyggingen av kommunikasjonsnettet gjorde at Dahl kunne selge sine varer i et stort område. Mye av salget gikk riktignok til lokale skjenkesteder, men han eksportere også øl, helt til Rio de Janeiro i Brasil.


Bryggeriet erobret hurtig et stort marked, og Dahl utviklet bedriften til det største bryggeri nordafjells. Innføringen av produksjonsavgift på malt 1858 gjorde at de fleste små bryggeriene måtte innstille driften, mens Dahls årlige overskudd lå på mellom 19,1 og 29,9 prosent. Bryggeriet eksisterer fortsatt, men fra 1987 som en del av Nora-konsernet og med navnet Ringnes E. C. Dahls Bryggeri A/S.
Bryggeriet erobret hurtig et stort marked, og Dahl utviklet bedriften til det største bryggeri nordafjells. Innføringen av produksjonsavgift på malt 1858 gjorde at de fleste små bryggeriene måtte innstille driften, mens Dahls årlige overskudd lå på mellom 19,1 og 29,9 prosent. Bryggeriet eksisterer fortsatt, men fra 1987 som en del av Nora-konsernet og med navnet Ringnes E. C. Dahls Bryggeri A/S.


E. C. Dahl deltok i hjembyens offentlige liv og var fra 1851 til sin død medlem av bystyret. Han var også en av stifterne av Den Nordenfjeldske Kreditbank og av Trondhjems Brændevinssamlag. Han var svært interessert i teater, og han var den ledende person i Trondhjems Teaterselskab. Han utfoldet en storstilt mesenvirksomhet som spesielt kom skuespillerkunsten til gode. Dahl ble 1855 dansk konsul og 1874 generalkonsul. Han var Dannebrogsmann og ridder av Dannebrogordenen.
E. C. Dahl deltok i hjembyens offentlige liv og var fra 1851 til sin død medlem av bystyret. Han var også en av stifterne av [[Den Nordenfjeldske Kreditbank]] og av [[Trondhjems Brændevinssamlag]]. Han var svært interessert i teater, og han var den ledende person i Trondhjems Teaterselskab. Han utfoldet en storstilt mesenvirksomhet som spesielt kom skuespillerkunsten til gode. Dahl ble 1855 dansk konsul og 1874 generalkonsul. Han var Dannebrogsmann og ridder av Dannebrogordenen.


Dahl bodde i morens gård til han 1860 flyttet inn i bryggeriets administrasjonsbygning. Han elsket blomster og kjøpte den nærliggende Tronstads hage, som ble utviklet til en vakker park. Parken tilhører fremdeles hans stiftelse, og har siden 1883 vært åpen for publikum.
Dahl bodde i morens gård til han 1860 flyttet inn i bryggeriets administrasjonsbygning. Han elsket blomster og kjøpte den nærliggende Tronstads hage, som ble utviklet til en vakker [[E.C.Dahls park|E.C. Dahls park]]. Parken tilhører fremdeles hans stiftelse, og har siden 1883 vært åpen for publikum.


Allerede i samtiden var Dahl ansett som en betydelig mann. Han var en dominerende forretningsmann i Trondheim, og han spilte en stor rolle i byens politiske og kulturelle liv. Hans sosiale engasjement gav seg utslag i støtte til Trondhjems Arbeiderforening. I sitt testament bestemte han at hans formue skulle fordeles mellom en rekke enkeltpersoner og en stiftelse som skulle dra omsorg for hjelpeløse, nyfødte barn og fødende kvinner. Da booppgjøret ble avsluttet 1892, kom boet ut med et overskudd på 1 626 044,56 kroner; en uhyre sum den gang. Stiftelsen oppførte 1903–08 en bygning i E. C. Dahls park, og 99 prosent av alle barn i Trondheim ble født i denne bygningen fra 1908 til 1983. Ved opprettelsen fikk stiftelsen en kapital på 799 280 kroner. Kapitalen er ved årtusenskiftet ca. 9 millioner kroner. En del av denne kapitalen omfatter den bokførte verdien av stiftelsens svært verdifulle sentrumseiendommer. Det har vært påstått at Dahl opprettet stiftelsen på grunn av dårlig samvittighet overfor en rekke av sine kvinnelige bekjentskaper.
Allerede i samtiden var Dahl ansett som en betydelig mann. Han var en dominerende forretningsmann i Trondheim, og han spilte en stor rolle i byens politiske og kulturelle liv. Hans sosiale engasjement gav seg utslag i støtte til Trondhjems Arbeiderforening. I sitt testament bestemte han at hans formue skulle fordeles mellom en rekke enkeltpersoner og en stiftelse som skulle dra omsorg for hjelpeløse, nyfødte barn og fødende kvinner. Da booppgjøret ble avsluttet 1892, kom boet ut med et overskudd på 1 626 044,56 kroner; en uhyre sum den gang. Stiftelsen oppførte 1903–08 en bygning i E. C. Dahls park, og 99 prosent av alle barn i Trondheim ble født i denne bygningen fra 1908 til 1983. Ved opprettelsen fikk stiftelsen en kapital på 799 280 kroner. Kapitalen er ved årtusenskiftet ca. 9 millioner kroner. En del av denne kapitalen omfatter den bokførte verdien av stiftelsens svært verdifulle sentrumseiendommer. Det har vært påstått at Dahl opprettet stiftelsen på grunn av dårlig samvittighet overfor en rekke av sine kvinnelige bekjentskaper.
Linje 24: Linje 24:


* 1. Terje Bratberg - Norsk biografisk leksikon  
* 1. Terje Bratberg - Norsk biografisk leksikon  
* 2. Geni


== Eksterne lenker ==  
== Eksterne lenker ==  


[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Erich_Christian_Dahl/utdypning Norsk Biografisk leksikon]
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Erich_Christian_Dahl/utdypning Norsk Biografisk leksikon]




[[Kategori:Skulpturer]]
{{DEFAULTSORT:Dahl, Erich Christian}}
 
 
[[Kategori:Fødsler i 1814]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1882]]
 
[[Kategori:1915]]
[[Kategori:1856]]
[[Kategori:Personer fra Strinda]][[Kategori:Midt i byen]][[Kategori:Hendelser i februar]][[Kategori:Trondhjemsfolk]]

Nåværende revisjon fra 20. jan. 2017 kl. 10:22

Erich Christian Dahl

Erich Christian Dahl, E. C. Dahl, født 12. februar 1814, fødested Trondheim, død 22. oktober 1882, dødssted Trondheim. Bryggerieier. Foreldre: Handelsmann Erich Dahl (1774–1821) og handlende Christine Lyche (1776–1861). Gift 1869 med Anna Marie Irgens, ekteskapet omstøtt 1870. Far til William Selly Haurowitz.

E. C. Dahl var en betydelig industrimann som grunnla det største bryggeri i det nordafjelske Norge. Han var en kulturpersonlighet og skapte seg et ettermæle ved å etterlate en stor del av sin betydelige formue til en fødselsstiftelse i Trondheim, E. C. Dahls stiftelse‎‎. Dahl var, ifølge historikeren Knut Mykland, “... en legendarisk skikkelse alt mens han levde, berømt for sitt øl, sine svarte hester og sine kvinnehistorier”.

Dahl var født og vokste opp i Trondheim. Hans far kom fra Stuggudal i Tydal, og moren var født i Kristiansund. Dahls far var butikkbetjent, mens moren drev handel i ekteparets gård. Hun var dyktig og utviklet firmaet fra ren bondehandel til å omfatte kornimport og eksport av sild og fisk, samt skipsrederi. Sønnen stod imidlertid bak mye av firmaets suksess.

Dahl var den nest yngste av fire søsken og ble farløs 7 år gammel. Han fikk sin utdannelse ved realskolen i hjembyen og ble 16 år gammel elev ved Green Row Academy i Cumberland, Storbritannia, hvor mange norske forretningsmenn fikk sin utdannelse. Deretter hadde han studieopphold i Tyskland og Frankrike. Han var så sin mors medarbeider i firmaet Erich Dahls Enke, som han avviklet etter morens død.

Dahls store sjanse kom 1850, da han av staten kjøpte Sukkerhuset i Trondheim. Prisen, 6200 spesidaler, var utvilsomt svært gunstig. Sukkerhuset står fremdeles, og her startet Dahl 1856 et ølbryggeri, E.C.Dahls bryggeri. Bryggerimester var snekkeren Christopher Olsen, som hadde noen få måneders opplæring på Schous bryggeri i Christiania. Bryggeriet produserte lyst, undergjæret øl, såkalt bayersk øl. Markedet var orientert mot den bayerske øltypen, og bedriften ble etablert på et gunstig tidspunkt. Industrien fikk sitt gjennombrudd i Trondheim i 1840- og 1850-årene. Tidligere bryggerier hadde vært små, mens Dahl grunnla en stor, industriell bedrift som produserte øl av utmerket kvalitet. Utbyggingen av kommunikasjonsnettet gjorde at Dahl kunne selge sine varer i et stort område. Mye av salget gikk riktignok til lokale skjenkesteder, men han eksportere også øl, helt til Rio de Janeiro i Brasil.

Bryggeriet erobret hurtig et stort marked, og Dahl utviklet bedriften til det største bryggeri nordafjells. Innføringen av produksjonsavgift på malt 1858 gjorde at de fleste små bryggeriene måtte innstille driften, mens Dahls årlige overskudd lå på mellom 19,1 og 29,9 prosent. Bryggeriet eksisterer fortsatt, men fra 1987 som en del av Nora-konsernet og med navnet Ringnes E. C. Dahls Bryggeri A/S.

E. C. Dahl deltok i hjembyens offentlige liv og var fra 1851 til sin død medlem av bystyret. Han var også en av stifterne av Den Nordenfjeldske Kreditbank og av Trondhjems Brændevinssamlag. Han var svært interessert i teater, og han var den ledende person i Trondhjems Teaterselskab. Han utfoldet en storstilt mesenvirksomhet som spesielt kom skuespillerkunsten til gode. Dahl ble 1855 dansk konsul og 1874 generalkonsul. Han var Dannebrogsmann og ridder av Dannebrogordenen.

Dahl bodde i morens gård til han 1860 flyttet inn i bryggeriets administrasjonsbygning. Han elsket blomster og kjøpte den nærliggende Tronstads hage, som ble utviklet til en vakker E.C. Dahls park. Parken tilhører fremdeles hans stiftelse, og har siden 1883 vært åpen for publikum.

Allerede i samtiden var Dahl ansett som en betydelig mann. Han var en dominerende forretningsmann i Trondheim, og han spilte en stor rolle i byens politiske og kulturelle liv. Hans sosiale engasjement gav seg utslag i støtte til Trondhjems Arbeiderforening. I sitt testament bestemte han at hans formue skulle fordeles mellom en rekke enkeltpersoner og en stiftelse som skulle dra omsorg for hjelpeløse, nyfødte barn og fødende kvinner. Da booppgjøret ble avsluttet 1892, kom boet ut med et overskudd på 1 626 044,56 kroner; en uhyre sum den gang. Stiftelsen oppførte 1903–08 en bygning i E. C. Dahls park, og 99 prosent av alle barn i Trondheim ble født i denne bygningen fra 1908 til 1983. Ved opprettelsen fikk stiftelsen en kapital på 799 280 kroner. Kapitalen er ved årtusenskiftet ca. 9 millioner kroner. En del av denne kapitalen omfatter den bokførte verdien av stiftelsens svært verdifulle sentrumseiendommer. Det har vært påstått at Dahl opprettet stiftelsen på grunn av dårlig samvittighet overfor en rekke av sine kvinnelige bekjentskaper.

E. C. Dahl døde brått av hjerteslag og ble fulgt til graven av det lengste begravelsestog i byens historie. Dahl hadde rykte for å være en mann som levde flott, men han er også blitt omtalt som en nøktern mann, som selv bedømte personer og forhold, uten å la seg synlig påvirke av andre. Dahl skal ha vært hjelpsom og vennlig, med stor omsorg for sine ansatte og for folk som led nød. Han understøttet bl.a. fattige slektninger i Tydal.

Trondheim by hedret 1915 E. C. Dahl med å kalle opp gaten som fører frem til stiftelsens hovedinngang etter ham. Dahl fikk to barn med sin elskerinne Anna Marie Irgens. Han giftet seg 1869 med madam Irgens, men fikk ekteskapet omstøtt 1870. Han var sannsynligvis far til William Selly Haurowitz, som ved hans død arvet 200 000 kroner og en aldri benyttet forkjøpsrett til bryggeriet. Hans tidligere kone fikk 100 000 kroner. Dahl etterlot også store summer til arbeidere, kontorbetjenter, kokkepiker, flere kvinner og sin barberer.

Kilde

  • 1. Terje Bratberg - Norsk biografisk leksikon
  • 2. Geni

Eksterne lenker