WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Fabriken ved Nidelven»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
Bedriften hadde en svært allsidig produksjon; den drev metall- og jernstøperi, mekanisk verksted og dampmølle. Svært viktig var produksjonen av dampmaskiner. En periode drev bedriften også sitt eget gassverk. Dette ble nedlagt 1871, da man fikk bedre gass1everanser fra [[Gassverket]].  
Bedriften hadde en svært allsidig produksjon; den drev metall- og jernstøperi, mekanisk verksted og dampmølle. Svært viktig var produksjonen av dampmaskiner. En periode drev bedriften også sitt eget gassverk. Dette ble nedlagt 1871, da man fikk bedre gass1everanser fra [[Gassverket]].  


Bedriften samarbeidet med [[Trondhjems Skibsværft]], og i årene 1849-50 bygde bedriften dampskipet «Nidelven», som var i drift til det ble hugd opp 1895. I årene 1866-67 ble det anlagt et eget skipsverft på fabrikktomten. Blant de store oppdragene var også byggingen av lokomotivet «Thrønderen» 1860-61.  
Bedriften samarbeidet med [[Trondhjems Skibsværft]], og i årene 1849-50 bygde bedriften dampskipet «Nidelven», som var i drift til det ble hugd opp 1895. I årene 1866-67 ble det anlagt et eget skipsverft på fabrikktomten. Blant de store oppdragene var også byggingen av lokomotivet «[[Thrønderen]]» 1860-61.  


[[Bilde:Fabrikken ved Nidelven.JPG|left|200px|Fabrikken ved Nidelven 2008<br><small>Foto: Jan Habberstad</small>]]1862 trakk grunnleggerne seg ut av bedriften, og 1864 ble ingeniør [[Sophus Weidemann]] direktør. Han la ned møllebruket, reorganiserte fabrikken, og slo den 1872 sammen med [[Trolla Brug]] til [[Trondhjems mekaniske Værksted]].
[[Bilde:Fabrikken ved Nidelven.JPG|left|200px|Fabrikken ved Nidelven 2008<br><small>Foto: Jan Habberstad</small>]]1862 trakk grunnleggerne seg ut av bedriften, og 1864 ble ingeniør [[Sophus Weidemann]] direktør. Han la ned møllebruket, reorganiserte fabrikken, og slo den 1872 sammen med [[Trolla Brug]] til [[Trondhjems mekaniske Værksted]].
Linje 17: Linje 17:




Fabrikkområdet var stort, med mange bygninger, oppført både i stein og tre. Mot [[Nidelva]] var fabrikken dominert av et åpent skur, en fabrikkhall i tre og to haller i stein. Den nåværende bygningen på eiendommen stammer fra 1908, da Trondhjems Jernindustri overtok den ledige tomten.
Fabrikkområdet var stort, med mange bygninger, oppført både i stein og tre. Mot [[Nidelva]] var fabrikken dominert av et åpent skur, en fabrikkhall i tre og to haller i stein. Den nåværende bygningen på eiendommen stammer fra 1908, da [[Trondhjems Jernindustri]] overtok den ledige tomten.




Linje 27: Linje 27:




== Litteratur ==
*Jan Breida og Helge Halvorsen: Veiviser inn i en ny tid: Fabrikken ved Nidelven. Studiehefte om bedriften som ble Trondhjems Mekaniske Verksted.  100 s
*Pål Thonstad Sandvik: Mekanisk industri i en europeisk periferi; Fabrikken ved Nidelven 1843 – 76. Gyldendal 1994. 252 s




Linje 37: Linje 43:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
*[http://www.kildenett.no/artikler/2007/1184271878.91 Kildenett]
*[http://www.kildenett.no/artikler/2007/1184271878.91 Kildenett]
 
*[http://www.strindahistorielag.no/Wikibilder/Baater%20ved%20TMV.PDF Fortegnelse over båter levert fra TMV]
[[Kategori:Bygning]]
[[Kategori:Bygning]]
[[Kategori:Bedrift]]
[[Kategori:Bedrift]]
Linje 43: Linje 49:
[[Kategori:Minnesmerke]]
[[Kategori:Minnesmerke]]
[[Kategori:Gamle bilder]]
[[Kategori:Gamle bilder]]
[[Kategori:Trondhjems mekaniske verksted]]
[[Kategori:Trondhjems mekaniske verksted]][[Kategori:Bakklandet]][[Kategori:Nidelvkorridoren]]

Nåværende revisjon fra 12. mai 2017 kl. 19:16

Fabrikken ved Nidelven - skilt
Foto: Jan Habberstad

Fabriken ved Nidelven var en industribedrift på den nåværende eiendommen Øvre Bakklandet 4.

Fabrikken var Trondheims første egentlige industribedrift, grunnlagt 1843 av Herman Christian Garmann, Arild Christopher Huitfeldt og Christian Ludvig Schreiner, med engelskmannen John Trenery som direktør.

Bedriften hadde en svært allsidig produksjon; den drev metall- og jernstøperi, mekanisk verksted og dampmølle. Svært viktig var produksjonen av dampmaskiner. En periode drev bedriften også sitt eget gassverk. Dette ble nedlagt 1871, da man fikk bedre gass1everanser fra Gassverket.

Bedriften samarbeidet med Trondhjems Skibsværft, og i årene 1849-50 bygde bedriften dampskipet «Nidelven», som var i drift til det ble hugd opp 1895. I årene 1866-67 ble det anlagt et eget skipsverft på fabrikktomten. Blant de store oppdragene var også byggingen av lokomotivet «Thrønderen» 1860-61.

Fabrikken ved Nidelven 2008 Foto: Jan Habberstad

1862 trakk grunnleggerne seg ut av bedriften, og 1864 ble ingeniør Sophus Weidemann direktør. Han la ned møllebruket, reorganiserte fabrikken, og slo den 1872 sammen med Trolla Brug til Trondhjems mekaniske Værksted.


Fabrikken bygde stadig flere dampskip, selv om de små oppdragene gav forholdsvis større fortjeneste. Metall- og jernstøperiet var svært allsidig, og produserte de varene folk ønsket seg. Det produserte ovner, gryter, maskindeler, gårdsklokker 0.l.

I l870-årene kom det et sterkt konjunkturfall, og i Trondheim kom det til mange konkurser. Som en følge av dette gikk også Trondhjems mekaniske Værksted konkurs 1876, og arbeidet stanset ved Fabriken ved Nidelven.


Fabrikken sysselsatte ved starten 40-50 personer, et antall som steg til 300 omkring 1870, da fabrikken var byens største arbeidsplass. Fagarbeiderne tjente svært godt, opp til fem ganger så mye som en ufaglært, og opp til 50 % av direktørens lønn.


Fabrikkområdet var stort, med mange bygninger, oppført både i stein og tre. Mot Nidelva var fabrikken dominert av et åpent skur, en fabrikkhall i tre og to haller i stein. Den nåværende bygningen på eiendommen stammer fra 1908, da Trondhjems Jernindustri overtok den ledige tomten.


Fabriken ved Nidelven
Foto: Charles Foss/UBT


























Litteratur

  • Jan Breida og Helge Halvorsen: Veiviser inn i en ny tid: Fabrikken ved Nidelven. Studiehefte om bedriften som ble Trondhjems Mekaniske Verksted. 100 s
  • Pål Thonstad Sandvik: Mekanisk industri i en europeisk periferi; Fabrikken ved Nidelven 1843 – 76. Gyldendal 1994. 252 s



Kilde

  • Trondheim Byleksikon 1996


Eksterne lenker