WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Fastskole og omgangsskole»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(25 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Strindas første fastskole''' [[Lykkens prøve]] lå på [[Lademoen]]. I den øvrige del av bygda var det omgangsskoler, hvor omgangsskoledistriktene ble inndelt i faste roder. Hvert distrikt hadde sin lærer. Visepastor [[Henrik August Angell]]  hadde vært leder av skolen i bygda siden 1814.
'''Strindas første fastskole''' [[Lykkens prøve]] lå på [[Lademoen]]. I den øvrige del av bygda var det omgangsskoler, hvor omgangsskoledistriktene ble inndelt i faste roder. Hvert distrikt hadde sin lærer. Visepastor [[Henrik August Angell]]  hadde vært leder av skolen i bygda siden 1814.


Etter Angell ble pastor [[Niels Carlsen]] formann i skolekommisjonen. Allerede første året han var formann blee det kjøpt inn nytt skolested for fastskolen på Lademoen, [[Eli plass]]. her ble det nå 2 avdelinger hvor hver avdeling hadde sin lærer. I den ledige lærerposten ble tilsatt seminarist Stendahl.
Etter Angell ble pastor [[Niels Carlsen]] formann i skolekommisjonen. Allerede første året han var formann blee det kjøpt inn nytt skolested for fastskolen på Lademoen, [[Eliplass]]. her ble det nå 2 avdelinger hvor hver avdeling hadde sin lærer. I den ledige lærerposten ble tilsatt seminarist Stendahl.


2 år etter at Eliplass skole var tatt i bruk kom fastskolen på Leira i gang. Eierne av kromfabrikken
2 år etter at [[Eliplass skole]] var tatt i bruk kom fastskolen på Leira i gang. Eierne av [[Chromfabrikken på Leira]] og valseverket
gikk med på å yte 45 spd årlig til skolekassen. Skolen holdt til i lokale hos Anders [[Foldal]].


Strinda skolekommisjon ble i 1847 avløst av Lade- , Bratsberg- og Malvik skolekommisjon.


== Kilde ==
[[Bernhard Ludvig Essendrop]] ble Carlsens etterfølger.Han fikk i gang flere fastskoler. På Ranheim ble det nytt fast skolested i leiet lokale hos [[Lauritz Jenssen]]. Dette ble kalt Lykkens Rodetue og skolen der tok til i februar 1855. Senere ble skolen flyttet til lokaler hos bersvend Ranum.
 
Samme året ble omgangsskolen i den 3. roden erstattet med [[Bones skole]].
 
På Byåsen ble man enig om å gjøre om skolen til en halvfast skole. Skolen kom i gang i desember 1854 og ble holdt på gårdene [[Ferstad]], [[Kystad]] og [[Munkvoll]].
 
Fra 1858/59 ble fastskolen realisert ved at rodestuene skulle tas i bruk. Det ble leid rodestue på [[Steindal Nordre]] som da omfattet Åsvang, Berg og delvis Nidarvoll skolekretser. For den 3. roden ble det leid rom på [[Jonsløkken]] hos byggmester G. Olsen. Han ble senere fastskolelærer på Ranheim i 1855 og i Bones skole 1858.
 
I Bratsberg var det ennå ikke fastskole.
 
[[Iver Aas]] var lærer ved fastskolen i Strinda fra 1827-1830. [[Christian Lassen]] ble tilsatt etter han i 1830. Han hadde en hjelpelærer som het [[Simon Sæther]]. Han ble i 1860 tilsatt som lærer og klokker etter Lassen. I 1841 ble seminarist Esten Stendahl konstituert som annenlærer. Se [[E. Stendahl og hustrus legat]]Han ble i 1847 etterfulgt av Johan A, Høyem inntil han i 1859 ble tilsatt som kirkesanger i Malvik. Skoleåret 1859/60 var Simon Sæther annenlærer ved skolen.
 
I det andre skoledistriktet i Lade sokn ble [[Peder Qvam]] tilsatt som lærer i 1827. Han var lærer der til 1833. etter han kom [[Mikel Sæther]] fra Bratsberg, hvor han i 1835 ble tilsattsom lærer. [[Peder Nilsen Klefsås]] ble så lærer i distriktet. Han ble senere fastskolelærer på Ranheim i 1855 og i [[Bones skole]] fra 1858.
 
I det 3. skoledistrikt i Lade sokn var [[Lars Roden]] lærer. Han ble tilsatt i 1826. Den neste læreren het Christian Olsen Langlo. Etter han kom Anders Fortuna som virket fra 1839 til 1859. Senere ble Stav lærer der.
Dette skoledistriktet ble delt i to i 1843. Det nye ble kalt Leren skoledistrikt. L. Grande ble ansatt i posten. Etter han kom Esten Stendahl som før hadde vært lærer på fastskolen på Lade. Etter han kom Peder Hugaas so tjenestegjorde fra 1855 til 1876.
 
Et nytt skoledistrikt kom i 1851 ved Vollabakken- Sorgenfri. Esten Sommervold ble midlertidig tilsatt og etterfulgt av [[Ole Andreas Aasved]].
 
I 1858 ble Gunder Qvam ansatt som lærer ved Jonsvatnet i lokaler hos Ole Flaten.
 
I Bratsberg het læreren Ole Hansen Refseth fra 1827. Han ble da tilsatt som klokker. Han hadde da vært lærer i Lade sokn i 4 år siden 1817. Mikel Sæther overtok etter han. [[Paul O. Røstad]] virket senere til 1903.
 
 
Oversikt over oppstart av noen fastskoler i Strinda (barnetrinnet)
*1778: [[Bakklandets friskole]]
*1819: [[Lykkens Prøve]]
*1842: [[Eliplass]]
*1843: [[Leira]]
*1854: Halvfast skole på Byåsen
*1855: [[Lykkens Rodestue]] på Ranheim
*1858: [[Bones skole]]
*1863: [[Byåsen skole]]
*1863: [[Steinaunet skole]]
*1866: [[Solbakken skole]]
*1881: [[Åsvang skole]]
*1884: [[Nidarvoll skole]]
*1884: [[Eklesbakken skole]] (fra 1915 Lialøkken)
*1891: Greistadløkken skole (fra 1917 [[Brurok skole]])
*1895: [[Strindheim skole]]
*1903: [[Ranheim skole]]
*1915: [[Åsveien skole]]
*1931: [[Berg skole]]
*1965: [[Charlottenlund barneskole]]
*1969: [[Nardo skole]]
*1973: [[Brundalen barneskole]]
*1979: [[Steindal skole]]
*1997: [[Eberg skole]]
 
 
 
[[Bilde:Fastskolen på ranheim.jpg|Fastskolen på Ranheim]]


* 1. Strinda bygdebok 2. bind.


== Kilde ==


*Olav Bjerke. Strinda bygdebok 2. bind
*[[Strinda den gang da]] 2004


==Interne lenker==  
==Interne lenker==  
*[http://www.strindahistorielag.no/Wikibilder/bind%202%20s%20249-266-red.pdf Fastskole og omgangsskole]
*[http://www.strindahistorielag.no/Wikibilder/bind%202%20s%20249-266-red.pdf Fastskole og omgangsskole]


[[Kategori:Strinda bygdebok 2]]
[[Kategori:Strinda bygdebok 2]][[Kategori:Strindas historie]][[Kategori:Lærere og skolefolk]]
[[Kategori:skole]]
[[Kategori:1827]]

Nåværende revisjon fra 24. apr. 2017 kl. 11:18

Strindas første fastskole Lykkens prøve lå på Lademoen. I den øvrige del av bygda var det omgangsskoler, hvor omgangsskoledistriktene ble inndelt i faste roder. Hvert distrikt hadde sin lærer. Visepastor Henrik August Angell hadde vært leder av skolen i bygda siden 1814.

Etter Angell ble pastor Niels Carlsen formann i skolekommisjonen. Allerede første året han var formann blee det kjøpt inn nytt skolested for fastskolen på Lademoen, Eliplass. her ble det nå 2 avdelinger hvor hver avdeling hadde sin lærer. I den ledige lærerposten ble tilsatt seminarist Stendahl.

2 år etter at Eliplass skole var tatt i bruk kom fastskolen på Leira i gang. Eierne av Chromfabrikken på Leira og valseverket gikk med på å yte 45 spd årlig til skolekassen. Skolen holdt til i lokale hos Anders Foldal.

Strinda skolekommisjon ble i 1847 avløst av Lade- , Bratsberg- og Malvik skolekommisjon.

Bernhard Ludvig Essendrop ble Carlsens etterfølger.Han fikk i gang flere fastskoler. På Ranheim ble det nytt fast skolested i leiet lokale hos Lauritz Jenssen. Dette ble kalt Lykkens Rodetue og skolen der tok til i februar 1855. Senere ble skolen flyttet til lokaler hos bersvend Ranum.

Samme året ble omgangsskolen i den 3. roden erstattet med Bones skole.

På Byåsen ble man enig om å gjøre om skolen til en halvfast skole. Skolen kom i gang i desember 1854 og ble holdt på gårdene Ferstad, Kystad og Munkvoll.

Fra 1858/59 ble fastskolen realisert ved at rodestuene skulle tas i bruk. Det ble leid rodestue på Steindal Nordre som da omfattet Åsvang, Berg og delvis Nidarvoll skolekretser. For den 3. roden ble det leid rom på Jonsløkken hos byggmester G. Olsen. Han ble senere fastskolelærer på Ranheim i 1855 og i Bones skole 1858.

I Bratsberg var det ennå ikke fastskole.

Iver Aas var lærer ved fastskolen i Strinda fra 1827-1830. Christian Lassen ble tilsatt etter han i 1830. Han hadde en hjelpelærer som het Simon Sæther. Han ble i 1860 tilsatt som lærer og klokker etter Lassen. I 1841 ble seminarist Esten Stendahl konstituert som annenlærer. Se E. Stendahl og hustrus legatHan ble i 1847 etterfulgt av Johan A, Høyem inntil han i 1859 ble tilsatt som kirkesanger i Malvik. Skoleåret 1859/60 var Simon Sæther annenlærer ved skolen.

I det andre skoledistriktet i Lade sokn ble Peder Qvam tilsatt som lærer i 1827. Han var lærer der til 1833. etter han kom Mikel Sæther fra Bratsberg, hvor han i 1835 ble tilsattsom lærer. Peder Nilsen Klefsås ble så lærer i distriktet. Han ble senere fastskolelærer på Ranheim i 1855 og i Bones skole fra 1858.

I det 3. skoledistrikt i Lade sokn var Lars Roden lærer. Han ble tilsatt i 1826. Den neste læreren het Christian Olsen Langlo. Etter han kom Anders Fortuna som virket fra 1839 til 1859. Senere ble Stav lærer der. Dette skoledistriktet ble delt i to i 1843. Det nye ble kalt Leren skoledistrikt. L. Grande ble ansatt i posten. Etter han kom Esten Stendahl som før hadde vært lærer på fastskolen på Lade. Etter han kom Peder Hugaas so tjenestegjorde fra 1855 til 1876.

Et nytt skoledistrikt kom i 1851 ved Vollabakken- Sorgenfri. Esten Sommervold ble midlertidig tilsatt og etterfulgt av Ole Andreas Aasved.

I 1858 ble Gunder Qvam ansatt som lærer ved Jonsvatnet i lokaler hos Ole Flaten.

I Bratsberg het læreren Ole Hansen Refseth fra 1827. Han ble da tilsatt som klokker. Han hadde da vært lærer i Lade sokn i 4 år siden 1817. Mikel Sæther overtok etter han. Paul O. Røstad virket senere til 1903.


Oversikt over oppstart av noen fastskoler i Strinda (barnetrinnet)


Fastskolen på Ranheim


Kilde

Interne lenker