WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Felleskjøpet i Trondheim

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
1905
1968
1975
2006

Felleskjøpet i Trondheim ble etablert 13. mars 1900 under navnet Landhusholdningsselskabernes Fællesforretning. 15. juli 1905 ble navnet endret til Nordenfjeldske Landhusholdningsselskabers Indkjøbs- og Salgsforening. I 1923 ble navnet endret til Felleskjøpet i Trondheim.

Den første eiendommen i Trondheim var Kjøpmannsgaten 79. Senere ble kontorene flyttet til Fjordgata 5 og senere til Prinsens gate 44, hvor også lageret for maskiner og redskap ble plassert i Prinsens gate 67. Landhusholdningsselskabernes Fællesforretning kjøpte disse eiendommene i 1915.

I 1918 ble Presthus gårdRanheim innkjøpt for å drive stamsædvirksomhet.

I 1965 flyttet Felleskjøpet i Trondheim sitt verksted fra Brattøra til Tunga, og 22. januar 1973 flyttet administrasjonen fra Prinsens gate 44 også til Tunga. Bygget, fordelt på to etasjer, ble anvendt til et stort kontorlandskap, møterom, ekspedisjon, kantine, butikk, lager for reservedeler, maskiner og rekvisita og utleieareal til A/S TrønderData. En uke senere ble Prinsens gate 44 og 67 solgt til Trondheim kommune.

Lageret for maskiner og redskap var da flyttet dit året før.

Nytt anlegg for såvarer med korntørker, siloer, frørenseri, lager og distribusjon ble bygget på Tunga i 1977, og anlegget på Brattøra ble fraflyttet.

Maskinavdelingen flyttet senere i 1997 til Klett. Felleskjøpet var etter 1995 engasjert i fōr til havbruksnæringen gjennom firmaet NorAqua AS, som imidlertid ble solgt ut i 2000.

På det meste hadde Felleskjøpet i Trondheim ca. 750 egne ansatte og ca. 150 innleide årsverk.

Fra 1. januar 2007 ble Felleskjøpet i Trondheim avviklet som egen bedrift og gikk inn i Felleskjøpet Agri, en sammenslutning av Felleskjøpet Trondheim og Felleskjøpet Øst Vest.

Direktører

Styreformenn

  • 1900-1923: Godseier Hans Wingaard Finne
  • 1923-1935: Bonde Simon Leinum
  • 1935-1945: Bonde Peter H.Wanderaas
  • 1945-1957: Bonde Gunvald Nesgård
  • 1957-1971: Bonde Hans Bromstad
  • 1971-1972: Bonde Inge Lund Øfsteng
  • 1972-1983: Bonde Jacob Wibe
  • 1984-1990: Bonde Gudmund Eide
  • 1990-1998: Bonde Audhild Aune
  • 1998-2006: Bonde Tore Ruud

Ordførere Årsmøtene

  • 1905: Stiftamtmann Lars Otto Roll Grundt
  • 1906: Major Einar Jenssen
  • 1907-1933: Landbruksskolebestyrer Johannes Okkenhaug
  • 1933-1936: Bonde Magnus Lodgaard
  • 1936-1955: Landbruksskolebestyrer Anders Grendahl
  • 1956-1959: Bonde P.M.Stavrum
  • 1959-1960: Bonde Nils Jerpstad
  • 1960-1974: Bonde Peder J.Arnstad
  • 1974-1983: Bonde Gunnar Bjørkøy
  • 1983-1987: Bonde Steinar Dombu
  • 1987-1993: Bonde Christian Vikan
  • 1993-1995: Rektor Odd Ivar Eide
  • 1995-  : Bonde Reidulf Hokland
Styret i 1923 Styret 1925 (25 år)
Felleskjøpets styre til 1923.jpg Felleskjøpets styre til 1925.jpg
Bak: O.M.Nøkleby, Jon M.Aasen, Einar Schult.
Foran: Georg Næumann, Hans Wingaard Finne, Einar Jenssen.
Innfeldt: O.M.Nækleby. Bak: Peter H. Wanderaas, Jon M. Aasen, T. Kolstad.
Foran: Karl Okkenhaug, Einar Schult, Simon Leinum, Georg Næumann.

50 år i 1950

Styret


Styret i 1975 (75 år) Styret i 2000 (100 år)
Styret i felleskjøpet 1975.jpg Styret i felleskjøpet år 2000.jpg
Foran fra venstre: Gudmund Eide, Viktor Kolsvik, direktør Herlaug Trælnes, Jacob Wibe, styreformann Alf Angel.
Bakerst fra venstre: Henrik Bøe, Sigmund Flasnes, Lars Fosshaug, John Lampe, Olaus Mørseth, Lars Liaklev, Knut Leland.
Fra venstre Asbjørn Kjelås, Sven Tore Jacobsen (adm.dir), Birger Norø, Reidulf Hokland (ordfører), Tore Ruud (leder),
Per Ørjan Hansen, Asle Schrøder, Stein Røe, Harald A. Lein, Tore Karlstrøm, Jarle Tuflått, Inger Skjerve Bjartnes (nestleder), Sivert Dombu.


Logoen

Logo.jpg

Salgssjef Oskar Ulseth, ung ekspeditør ved hovedkontoret, hadde fått ansvaret for å sette opp annonser til Landbrukstidende. Dette med markedsføring og presentasjon så unektelig noe traust og profilløst ut, mente den unge medarbeideren. Her manglet det noe av både salgsappell og gjenkjennende identitet, og nå trykket markedet på både med frisk etterspørsel og økende konkurranse på alle områder. Vi var jo alt i 1948, og landbruket sto foran en optimistisk utvikling etter å r med kriser og de tyngste tak

Han tumlet med sine ambisiøse tanker et par dager, gjorde noen utkast på et ark og tok det med til en kjenning som jobbet med reklame i et annet firma.

Et av utkastene hadde et byggaks omsluttet av en kjede-----. jo, det te kunne være noe å arbeide videre på, mente reklamemannen og gav sine råd og anbefalinger.

Disponenten bifalt det hele, og ekspeditøren fikk forhåpentlig en stjerne i margen for sitt fruktbare initiativ. Brev, annonser og annet materiell fikk snart et nytt preg.

Resultatet ble som vi bokstavelig talt ser, til et firmamerke, et talende og gjenkjennbart signal til omverden; FK-logoen.

Det opprinnelige merket ble etter hvert foredlet og tilpasset i formen, og snart fant også de andre felleskjøpene sine løsninger på det samme grunnkonseptet.

Men virkelig gjennomslagskraft fikk merket først i 1976. Etter en grundig behandling i Norske Felleskjøp og i distriktsorganisasjonene ble det vedtatt som samlende logo for felleskjøpene i Norge.

Fra da av fikk det den moderne grafiske utformingen vi alle kjenner så godt.



Litteratur

Se også

Kilde

  • Felleskjøpet i Trondheim 75 år i landbrukets tjeneste. 1900-1975
  • Felleskjøpet i Trondheim gjennom 100 år. 1900-2000.
  • Felleskjøpet i Trondheim 1900-1950.