WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Fra pietisme til haugianisme

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Nye kirkelover kom på 1700-tallet. Sabbatsforordning og lov om kirketukt kom i 1735, lov om konfirmasjon i 1737, autorisasjon av Pontoppidans forklaring i 1738, lov om almueskolen på landet i 1739 og konventikkelplakaten av 13. januar 1741. Den siste forbød lekmannsforkynnelse av omreisende predikanter.

Konfirmasjonsopplæringen medførte mye pugging. Pietismen innebar også forbud mot å bære smykker, brudepynt og brennevinsbrygging. Straffene for leiermål ble strengere, og straffemetodene mer barbariske.

Den retningen som etter hvert avløste pietismen i kirkens liv ble kalt rasjonalismen eller opplysningen. Denne opphevet offentlig skrifte for leiermål, og en rekke kirkelige festdager ble avskaffet idet Hellige tre kongers dag, Maria besøkelsesdag og renselsesdag, St.Hansdag og Mikkelsmesse ble vanlig yrkesdag.

Stor betydning ga innføringen av Evangelisk-kristelig salmebok, der kjernesalmene var omdiktet til fordel for en utpreget almenreligøsitet. Forskjellen fra Kingos salmebok var stor. Biskop Schønhøyder anbefalte denne innført og i 1806 ble den tatt i bruk i Bakke, tretten år senere i Lade og enda senere i Bratsberg.

Med Hans Nielsen Hauge kom haugianismen. Stiftamtmann grev Moltke ønsket at Hauge skulle komme til Strinda. Arent Solem fra Klæbu ble forkynner for Hauge på Moholt Vestre. Etter at Solem kom tilbake fra Kristiania kjøpte han Stavne Øvre og skilte senere ut Breidablikk der han døde i 1857.

Haugianernes betydeligste mann i Strinda ble imidlertid Michel Grendahl fra Rennebu. Han kjøpte Havstein i 1823. og var stortingsmann i flere perioder.

En annen av de ledende haugianere i Strinda var Iver Iversen som kjøpte Moholt Vestre av Solem i 1822. Hans søster ble gift med Iver Mathias Mathiesen.

Se også

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 2. bind.

Interne lenker