WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Frederik Hartvig Heidmann»
| (6 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:|thumb|Frederik Hartvig Heidmann]]'''Frederik Hartvig Johan Heidmann''' (født 27. juli 1777, død 1850) var offiser, Eidsvollsmann og amtmann. | __NOTOC__[[Bilde:Frederik Heidmann.jpg|thumb|Frederik Hartvig Heidmann]]'''Frederik Hartvig Johan Heidmann''' (født 27. juli 1777, død 1850) var offiser, Eidsvollsmann og amtmann. | ||
Heidmann var sønn av major Peter Heidmann ved 1. Trondhjemske Infanterriregiment og Dorothea Mathea Sommerschild. Han ble født i Skogn i Nord-Trøndelag. I 1795 ble han sekondløytnant, og i 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragoncorps. Han ble valgt til korpsets 1. representant til Riksforsamlingen i 1814. Her tilhørte han selvstendighetspartiet. | Heidmann var sønn av major Peter Heidmann ved 1. Trondhjemske Infanterriregiment og Dorothea Mathea Sommerschild. Han ble født i Skogn i Nord-Trøndelag. I 1795 ble han sekondløytnant, og i 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragoncorps. Han ble valgt til korpsets 1. representant til Riksforsamlingen i 1814. Her tilhørte han selvstendighetspartiet. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I årene 1821–1849 var han amtmann i Hedemarkens amt, og i 1818, 1821 og 1827 ble han valgt inn på Stortinget. Han satt i «en kommisjon som skulle ta stilling til opprettelse av kjøpsteder ved Mjøsa», der han sammen med professor Gregers Fougner Lundh ivret for at Storhamar var det stedet man burde anlegge kjøpstad. I første omgang ble han nedstemt, men han fikk igjennom forslaget sitt i 1848, og året etter ble Hamar grunnlagt. Heidmann regnes av Per-Øivind Sandberg som en av «en av byen Hamars ”fedre”». Heidmanns gate på Hamar fikk navn etter ham på grunn av hans innsats for at byen fikk status som kjøpstad mens han var amtmann. | I årene 1821–1849 var han amtmann i Hedemarkens amt, og i 1818, 1821 og 1827 ble han valgt inn på Stortinget. Han satt i «en kommisjon som skulle ta stilling til opprettelse av kjøpsteder ved Mjøsa», der han sammen med professor Gregers Fougner Lundh ivret for at Storhamar var det stedet man burde anlegge kjøpstad. I første omgang ble han nedstemt, men han fikk igjennom forslaget sitt i 1848, og året etter ble Hamar grunnlagt. Heidmann regnes av Per-Øivind Sandberg som en av «en av byen Hamars ”fedre”». Heidmanns gate på Hamar fikk navn etter ham på grunn av hans innsats for at byen fikk status som kjøpstad mens han var amtmann. | ||
Heidmann var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, som var datter av Johan Georg Ræder. | Heidmann var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, som var datter av [[Johan Georg Ræder]].<br /><br /><br /><br /> | ||
{{Representanter Eidsvoll}} | |||
[[Kategori:1814]] | [[Kategori:1814]] | ||
[[Kategori:Strinda i 1814]] | [[Kategori:Strinda i 1814]] [[Kategori:militære personer]] | ||
{{DEFAULTSORT:Heidmann; Frederik Hartvig}} | |||
[[Kategori: Fødsler i 1777]] | |||
[[Kategori: Dødsfall i 1850]] | |||
== Se også == | |||
*[[Trøndelagens Eidsvoldsmend]] | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
Nåværende revisjon fra 7. nov. 2017 kl. 16:54
Frederik Hartvig Johan Heidmann (født 27. juli 1777, død 1850) var offiser, Eidsvollsmann og amtmann.
Heidmann var sønn av major Peter Heidmann ved 1. Trondhjemske Infanterriregiment og Dorothea Mathea Sommerschild. Han ble født i Skogn i Nord-Trøndelag. I 1795 ble han sekondløytnant, og i 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragoncorps. Han ble valgt til korpsets 1. representant til Riksforsamlingen i 1814. Her tilhørte han selvstendighetspartiet.
I årene 1821–1849 var han amtmann i Hedemarkens amt, og i 1818, 1821 og 1827 ble han valgt inn på Stortinget. Han satt i «en kommisjon som skulle ta stilling til opprettelse av kjøpsteder ved Mjøsa», der han sammen med professor Gregers Fougner Lundh ivret for at Storhamar var det stedet man burde anlegge kjøpstad. I første omgang ble han nedstemt, men han fikk igjennom forslaget sitt i 1848, og året etter ble Hamar grunnlagt. Heidmann regnes av Per-Øivind Sandberg som en av «en av byen Hamars ”fedre”». Heidmanns gate på Hamar fikk navn etter ham på grunn av hans innsats for at byen fikk status som kjøpstad mens han var amtmann.
Heidmann var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, som var datter av Johan Georg Ræder.
Representanter fra Trøndelag til
|
|---|
| Andreas Rogert - Peter Schmidt jr. - Lars Larsen Forsæth - Anders Rambech - Jacob Hersleb Darre - Hans Christian Midelfart - Hieronymus Heyerdahl - Sivert Paulsen Bratberg - Georg Ulrich Wasmuth - Daniel Larsen Schevig - Jacob Erik Lange - Helmer Andersen Gjedeboe - Frederik Hartvig Heidmann - Petter Jonsen Ertzgaard - Richard Floer |
Se også
Kilde
- 1. Lokalhistoriewiki