WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Forskjell mellom versjoner av «Handelshuset Sandtorgholmen i Harstad»

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
 
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Sandtorgholmen.jpg|thumb|Handelshuset Sandtorgholmen]] [[Bilde:IMG 0685-sandtorg.JPG|thumb|Handelshuset Sandtorgholmen. Foto: Jan Habberstad 2016]]'''Sandtorgholmen (Sandtorgholmen handelssted)''' var et handelssted som lå på halvøya Sandtorgholmen ved Sandtorg sør i Harstad kommune. Handelsstedet er et av de eldste nord for Trondheim og ble nevnt første gang i 1321, og det er kjent at det har vært drift på halvøya siden 1557, da Lars Thrundiemsfar var ansvarlig for driften. Her har vært storstilt jekte- og pomorhandel opp gjennom tidene.
+
[[Bilde:Sandtorgholmen.jpg|thumb|Handelshuset Sandtorgholmen]] [[Bilde:IMG 0685-sandtorg.JPG|thumb|Handelshuset Sandtorgholmen. Foto: Jan Habberstad 2016]]'''Sandtorgholmen (Sandtorgholmen handelssted)''' var et handelssted som lå på halvøya Sandtorgholmen ved Sandtorg sør i Harstad kommune,i Troms . Handelsstedet er et av de eldste nord for Trondheim og ble nevnt første gang i 1321, og det er kjent at det har vært drift på halvøya siden 1557, da Lars Thrundiemsfar var ansvarlig for driften. Her har vært storstilt jekte- og pomorhandel opp gjennom tidene.
  
 
I 1770 fikk handelsstedet tildelt gjestebevilling for salg av vin og brennevin som det første stedet i regionen. Denne bevillingen ble beholdt i 150 år – frem til 1920. I denne perioden ble det bygget vinkjeller på stedet, som fortsatt er intakt. Vinkjelleren bærer navnet Malagakjelleren, et navn som hentyder til den tida da vinen som ble importert på fat til Norge kom fra Spania.
 
I 1770 fikk handelsstedet tildelt gjestebevilling for salg av vin og brennevin som det første stedet i regionen. Denne bevillingen ble beholdt i 150 år – frem til 1920. I denne perioden ble det bygget vinkjeller på stedet, som fortsatt er intakt. Vinkjelleren bærer navnet Malagakjelleren, et navn som hentyder til den tida da vinen som ble importert på fat til Norge kom fra Spania.

Nåværende revisjon fra 23. mai 2020 kl. 16:38

Handelshuset Sandtorgholmen
Handelshuset Sandtorgholmen. Foto: Jan Habberstad 2016
Sandtorgholmen (Sandtorgholmen handelssted) var et handelssted som lå på halvøya Sandtorgholmen ved Sandtorg sør i Harstad kommune,i Troms . Handelsstedet er et av de eldste nord for Trondheim og ble nevnt første gang i 1321, og det er kjent at det har vært drift på halvøya siden 1557, da Lars Thrundiemsfar var ansvarlig for driften. Her har vært storstilt jekte- og pomorhandel opp gjennom tidene.

I 1770 fikk handelsstedet tildelt gjestebevilling for salg av vin og brennevin som det første stedet i regionen. Denne bevillingen ble beholdt i 150 år – frem til 1920. I denne perioden ble det bygget vinkjeller på stedet, som fortsatt er intakt. Vinkjelleren bærer navnet Malagakjelleren, et navn som hentyder til den tida da vinen som ble importert på fat til Norge kom fra Spania.

Fra starten av 1800-tallet hadde stedet et poståpneri, og stedet har hatt dampskipsekspedisjon, krambuhandel, bakeri, samt jordbruk.

I 1873 besøkte Kong Oscar II stedet, noe som viser at stedet var et av de viktigste i regionen, da han valgte å besøke Sandtorgholmen foran å besøke Harstad og Tromsø. Under besøket møtte 4000 personer fra "almuen" opp for å hylle kongen. Brygga på Sandtorgholmen ble reist tidlig på 1900-tallet.

På det meste har Sandtorgholmen hatt 28 fastboende, og en har kunne talt i alt 27 bygninger på stedet, og i dag står bare et fåtall av dem. Hovedhuset er et sveitserhus i dragestil som ble flyttet til sin nåværende plassering i 1916. Årsaken til flyttingen var at det tidligere hovedhuset hadde brent ned bare 10 år etter det ble bygget. Stabburet på stedet er omkring 300 år gammelt og Borgstua ble bygget rundt 1860. I tillegg er det en brygge og uthus fra tidlig 1900-tall på stedet.

Stedet eies i dag av av Sandtorgholmen Eiendom , og det er hotell-, camping- og cafédrift på stedet, i tillegg til at stedet karakteriseres som en severdighet. Stedet er tildelt Olavsrosa.

N.A. Ytreberg forteller:

Få steder i vårt land kan den reisende se noe skjønnere enn Tjeldsundet en sommerdag. I bukt og krok smyger leia seg fram gjennom det smale sundet, som kranses av gode gårder og grønne lier. Intet under at kremmerleiene lå tett her i gamle dager, for nettopp gjennom dette sundet måtte all ferdsel gå som ikke tok veien utenom Hinnøya. Ved overgangen fra Nordland til Troms ligger Sandtorg med Sandtorgholmen på Hinnøy-siden, som ett av de best kjente gamle stedene i sundet.

Antakelig var det kremmerleie på Sandtorgholmen allerede før 17oo. Men under nedgangstiden i denne menneskealderen synes leiet en tid å være forlatt. Ved år 1725 nevnes uttrykkelig at borgerleiet ligger øde, men på selve gården bodde 3-4 bønder. Den var skyldsatt til 2 våger 2 pd. og tilhørte dels Bakke kloster, senere assessor Høyer, dels Trondenes kirke og prest. Den første handelsmannen vi kjenner her, var Bernt Hansen Giewer, som i 1734 tok borgerskap i Trondheim med leie på holmen. Han gikk senere konkurs, og borgerleiet tilfalt kjøpmann Hornemann i Trondheim for ubetalt gjeld. Giewer hadde holdt jektebruk sammen med Tarald Christophersen, Bessebostad. (Se Nergårdshamn.)

Senere finner vi Ole Hansen Hveding som borger på Sandtorgholmen, som 1756 tilfalt hans bror Johan Hveding i Trondheim. Det nevnes i denne tiden intet om borgerne i fogedregnskapet, så handelen har kanskje vært nedlagt. Ole Hveding drev fra 1758 leiet på Furhamn. I 1767 tok Nicolay Anthon Fyhn borgerskap på Sandtorgholmen etter kontrakt med O. H. Hveding; men det kom til strid med arvingen Johan Hveding, som i 1769 overdrog leiet til sin datter Maren. Striden endte dog med at Fyhn beholdt stedet. Han kjøpte en del av gården Sandtorg og løste 20. juni 1770 gjestgiverbevilling. Men det gikk snart ut for ham, og i 1780 er han bosatt på Ramberg i Bø som bygdeprokurator. Det synes også å ha vært strid mellom ham og Diderich Hønichen, som allerede i 1770 betalte handelsskatt på stedet (som bondehandler?). Hønichen fikk en dom på Fyhn om Sandtorgholmen i 1770, og det var vel etter det Fyhn måtte flytte. På sin side hadde Hønichen strid med Hans Ravn Sparboe om jektebruket. Ved bevilling av 28. juni 1771 fikk Hønichen krohold og gjestgiveri på holmen; men omkring 1776 var han konkurs og ble avkrevd sitt gjestgiverprivilegium.

Stedet ble samme år kjøpt for 310 rdl. av Thomas Friis Rosenvinge, som 8. februar 1777 fikk gjestgiverbevilling. Samme år ble han gift med Severine Elisabeth Wang. Han ble senere bygdeprokurator i Salten, nedla derfor handelen på Sandtorg og overdrog i 178o stedet til Hans Arntzen, som eide 1 våg i gården. Arntzen flyttet straks til gjestgiverstedet og fikk bevilling der 18. november 1780. Imidlertid døde han allerede i 1783, og enken ble da gift med Christen Klæboe fra Steigen. Han hadde en tid vært i tjeneste hos Chr. Kildal på Sørsand, og løste nu gjestgiver bevilling den 15. mars 1784. Ved folketellingen 1801 satt han som selveier på stedet, var gift med Anna Elisabeth Wardahl (Werdahl), og hadde også hennes søster boende i huset.

Da Christian Klæboe var død, solgte enken borgerleiet Sandtorgholmen med påstående hus, sammen med 1 våg i gården Lavangen, til Rasmus Christensen for 1720 rdl. (Skjøte av 24. februar 1809.) Han fikk interimsbevilling på Sandtorg 24. september 1809 og svarte 20 rdl. i avgift - et tall som viser at stedet hadde stor trafikk. Rasmus Christensen skal i sin ungdom ha faret til sjøs, og det var ham som i 1811 førte Chr. Kildals skonnert <<Tordenskjold» og kapret det engelsKe skip «Patrioten>> utenfor Lødingen. Han la seg til flere gårder i distriktet. I 1815 kjøpte han 1/2 våg til i Lavangen, og makeskiftet tre gårder i Salten sammen med Trøsen i Fiskevåg mot Årbogen i samme tinglag. Hans egentlige bevilling av 28. april 1810 ble stadfestet 1817, og han drev stort med gjestgiveri, handel og jektebruk.

Omkring 1845 gikk stedet over til hans sønn Christen Peder Christensen, som fikk gjestgiverbevilling 31. desember 1845 og 3. januar 1846. Han drev handel en tid, men fra omkring 1806 var han bare gårdbruker og poståpner på stedet. Senere ble Sandtorg kjøpt av handelsmann Otilius Gotaas, som var gift med Augusta Augustinussen, datter av handelsmann Ole Augustinussen på Grønøy. Gotaas holdt fram med stedets handelstradisjoner til inn i det 20. århundre.

Kilder

  • N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag 1941
  • Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
  • Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.
  • Wikipedia


Eksterne lenker