WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Forskjell mellom versjoner av «Handelsstedet Risøyhamn i Andøy»

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
 
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Risoy.jpg|thumb|Risøoyhamn]][[Bilde:Kart Risoyhamn.jpg|thumb|Kart Risøyhamn]] '''Handelsstedet Risøyhamn i Andøy'''
+
[[Bilde:Risoy.jpg|thumb|Risøhamn]][[Bilde:Kart Risoyhamn.jpg|thumb|Kart Risøyhamn]] '''Handelsstedet Risøyhamn i Andøy'''
  
 
N.A. Ytreberg forteller:
 
N.A. Ytreberg forteller:

Nåværende revisjon fra 23. mai 2020 kl. 16:40

Risøhamn
Kart Risøyhamn
Handelsstedet Risøyhamn i Andøy

N.A. Ytreberg forteller:

Fra Sortland stevner vi nordover med Langøya fremdeles på venstre hånd. Her ute ligger gamle handelssteder og kremmerleier som Alsvåg, Langenes-vær og Breistrand. Men vi må videre, over den åpne Gavlfjorden inn i ly av Andøya. På sørspissen ligger Skjoldehamn, og siden fortsetter vi gjennom det trange grønne sundet mellom Andøya og Hinnøya fram til Risøyhamn.

Vi kan gå ut fra at Isaach Grønbech omkring 1770 har slått seg ned som borger på Risøya, likevel fremdeles med handelsrett på Andenes. Men først noen år senere fikk Risøyhamn sin første handelsmann. Det var skipper Anders Bull, som 8. mars 1777 fikk gjestgiverbevilling på dette sted, mot en ringe avgift. Stedet må ha virket stadig mer tiltrekkende på slutten av 1700-tallet; for i 1800 var her blitt to gjestgivere. Den eldste av dem var Jørgen Peter Bye av en kjent helgelandsk skipperslekt; han var da også både gjestgiver og bygdefarsskipper. Ved folketellingen 1801 var han bosatt her med sin hustru Blanzeflor (<<Flora») Catharina Orning, en fostersønn og noen tjenere. Hans yngre kollega Stie Tønsberg Pheif var bare gjestgiver, og hadde hustru, to barn og fem tjenere. Dessuten bruktes leiet ved Risøyhamn fremdeles av Isaach Grønbech, som bare kom der om sommeren.

Av de to gjestgiverne var Stie Tønsberg Pheif kommet først; han avløste antakelig Bull og fikk gjestgiveri 17. november 1792 mot 5 rdl. i avgift. Jørgen Bye fikk bevilling 2 5. april 1801 mot samme avgift. Han hadde to døtre; den ene ble gift med Christen Heggelund på Stave, den andre med Jacob Tostrup Helm, gjestgiver på Myre, hvis far var sogneprest i Dverberg.

De to gjestgiveriene ble siden slått sammen til ett, idet Christen Anthonii Paulsen fra Lekang i Hassel fikk gjestgiverbevilling her 23. august eller 16. september 1816, mot en avgift på 15 spd. Ved denne tid var Isaach Grønbech død, og hans enke ble gift med regiments-kvartermester Lie i Trondheim, som overtok hennes rettigheter på borgerleiene Risøyhamn og Andenes-vær.

Christen Paulsen drev så vidt man kan se, bare gjestgiveri og ikke jektebruk. Han var annen gang gift med Karen Marie Bjørgan fra Trondheim. En sønn av dem ble handelsmann på Skjoldehamn. Allerede før sin død i 1868 hadde Christen Paulsen overlatt Risøyhamn til Georg O. Rinnan fra Skogn i Trøndelag; han var gift med Regine Dahl fra Øksnes. I 1890-årene eides stedet av en Wilhelm Nagel. Derpå ble det kjøpt i 1902 av den driftige handelsmann Th. Benjaminsen fra Gimsøy i Lofoten. Han hadde en tid vært betjent hos Dahl i Nussfjord og siden et par år hatt egen landhandel på Napp i Lofoten. Benjaminsens hus i Risøyhamn er den gamle hovedbygningen på gjestgiverstedet. Det er et to-etasjes laftet tømmerhus med stående panel, og med lavere vinduer i annen etasje. Etter tradisjonen skal midtpartiet, som opprinnelig bestod av kjøkken og stue ved siden av hverandre, være oppført i 1710. Bygningens historie settes i forbindelse med fru Cicilie Schøller, som bygde «Stiftsgården» i Trondheim. Når vi erindrer at hennes mann var kammerherre Stie Tønsberg Schøller, sporer vi lett en slektsforbindelse med Stie Tønsberg Pheif, som antakelig har gitt hovedbygningen det utseende den hadde fra 1790-årene inn i 19. eller 20. århundre. Nu er den litt tilbygget og forandret, men eldre billeder viser dens tidligere utseende.

Her lå en sandrevle og stengte sundet ut til Risøya, slik at det bare var farbart i flo sjø og med små båter. Allerede i 1880-årene fjernet man delvis en sand barre som hindret større skip fra å løpe inn i hamna. Men sitt gjennombrudd i bokstavelig forstand fikk Risøyhamn da man vedtok og fikk utført gravningen av Risøyrenna, som satte Vesterålen i en langt kortere forbindelse med Tromsøleia, og gjorde Risøyhamn til hurtigruteanløpssted. Arbeidet ble utført 1911 -1921 og åpningen skjedde under stor høytidelighet i 1922 .

Kilder

  • N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag 1941
  • Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
  • Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.