Husmenn i Strinda

I 1830 åra var det i Strinda mellom 250 og 300 husmenn. Av disse hadde en del jord, men det var visstnok flere som ikke hadde jord. Husmannsinstitusjonen er gammel i landet vårt. Somme granskere meiner at den kan føres til bake til den tid da trælene fikk kjøpe seg fri og fikk sitt eget rydningsland.

Frostatingsloven rekner som normal buskap på en fullgard 12 kyr, 2 hester og 3 træler. En træl som gjennom sitt arbeid hadde fatt kjøpt seg fri , ble kalt 1øysing, men det gikk 6 ættledd før en mann av træleslekt ble reknet som heilt fribåren. Veien fram for en slik slekt ble nok da å skaffe seg jord og rydde nyland, dermed vinne økonomisk makt og endelig sosial rettferd. Etter Frostatingsloven kunne en bygselmann, altså en mann som sjø1 var leilending, avstå til en husmann 2 mal aker, ett kufor høy og skav og 5 lass brenneved og så høve til å dyrke opp meir jord i utmarka. Til gjengjeld fikk så husmannen pliktarbeid på garden. Bonden fikk på denne måten i onnetidene god hjelp av husmennene sine. Det rydningsarbeidet som husmennene har utført , blir en ikke liten provins lagt til landet.

Tallet på husmenn ble stigende særlig ut gjennom det 17. århundre da folketallet hadde auka etter svartedauden og de andre farsottene. Ifølge lensreknskapene var det i Strinda (og Malvik) betalt skatt i 1611 av 4 odelsgods. 96 leilendinger, 14 ødegardsmenn, 12 husmenn, 4 drenger med full lønn.

I 1620 var det 9 odelsgods. 103 leilendinger, 23 ødegardsmenn, 25 husmenn, 10 tjenestedrenger med full lønn. Den økonomiske stilling for husmennene var nok svært vanskelig, særlig i dårlige år. I 1632 er nevnt 14 husmenn som er «aldeles forarmet».

Kilde

• 1. Strinda bygdebok 2. bind.