Ilsviken

Ilsviken gård

Ilsvigen gård, Ilsvikveien 28, gnr 417/1,landsted ved Trondheimsfjorden og arvefesteplass i Trondheims bymark ligger i Ila.

Navnet Ilsvika kommer av fjordnavnet Ylir, gen. Ylis og betyr den varme/lune vika.

Ilsvika oppstod i 1660 da Boye Pettersen fikk privilegium å bygge et møllebruk ved Ilavassdraget. Etter hans død overtok enken, og etter hennes død Jens Schive. Gården ble bygd 1760-63 for kjøpmann Hilmar Meincke d.e. Sønnen Henrik Meincke bygde ut parken som var terrassert, og ved sjøen lå et lysthus med mansardtak. Fra dette førte en allé opp til hovedinngangen i midtaksen på bygget. Fra 1828 tilhørte Ilsvika frøken Catharina Meincke, som i 1835 solgte til kemner Hans N. Ellefsen. Ellefsen solgte til Trondheim kommune i 1872.Prins Frederiks batteri lå på fjordsiden av gården.

Gården fungerte som epedimilasarett 1872-1902. Først ble bygningene benyttet som koppelasarett, senere som isolat for personer som var smittet av andre smittsomme sykdommer. Da en difteriepedemi brøt ut i 1889, ble gården tatt i bruk som difterilasarett fram til 1907.

I 1910 ble bygningene igjen tatt i bruk som bolighus og ombygd til 9 mindre leiligheter.

Under 2. verdenskrig ble Ilsvika benyttet til kaserne for tyske offiserer, og vika ble benyttet til sjøflyhavn, se Luftwaffes rolle.

Ilsvika ble fredet første gang i 1941, men fredningen ble opphevet i 1962, så fredet på nytt i 1966.

Ilsvikbanen passerer like syd for Ilsviken gård.

Skilt Ilsviken gård

Bebyggelsen har rykket nærmere. Til høyre ligger Ila Stålindustri.

Kilde

• 1. Strinda bygdebok 1. bind.
• 2. Lystgårdene på Lade. En reise i Trondheims Arkadia.Ringve Museums skrifter VIII. Redaktør Sissel Guttormsen.
• 3. Trondheim byleksikon