WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Kuhaugen

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Huset over utgjevningsbassenget på Kuhaugen 2008
. Bygget av tyskerne.Foto: Jan Habberstad

Kuhaugen er et høydedrag sør for Lademoen, mellom Rosenborg og Persaunet; 120 m o.h.

Haugen har navn etter dens tidligere bruk som beitemark for kyrne på Rønningen.

På deler av dette området ble under 2. verdenskrig av tyskerne etablert kommandosenter, kontor og forlegninger. Krigsbygningene, som bunkere, skyttergraver og kanonstandplasser var ferdige konstruksjoner(Regelbau) som tyskerne hadde med seg. Norske arkitekter sørget for tegninger og utforming av de øvrige bygningene i leiren, mens norske arbeidere sørget for oppbyggingen.

Selve hjernen i anlegget var operasjonsrommet, som ble plassert i en bunker sprengt inn i fjellet. Ved flyalarm eller fare for flyangrep ble det tyske luftvernet styrt fra operasjonsrommet i bunkeren på Kuhaugen. Inn til operasjonsrommet fløt informasjon fra en rekke observasjonsposter i Trondheimsområdet,og ut gikk ordre til de ulike luftvernartilleristillingene. Kjernen i dette informasjonssystemet var en telegrafkabel som sørget for direkte samband med observasjonsposter, luftvernbatterier, samt radarstasjonene på henholdvis Granåsen Leir og Solem.

Også på selve Kuhaugen etablerte tyskerne luftvernartilleri. Det bestod av en 20 mm kanon plassert på tårnet av kommandobunkeren, en 150 cm kanon (kaltIda), en 60 cm lyskaster, en 20 mm “firling”(maskingevær), samt en 20 mm kanon plassert på Skyåsen. Til nærforsvar av leiren ble det rundt hele Kuhaugen lagt to kveiler med piggtråd, og området mellom kveilene var minelagt. Dessuten ble det anlagt tre maskingeværstillinger, en ved det sørvestre hjørnet av lagerbygningen, en på baksiden av bunkeren mot Skyåsveien og en på nedsiden og litt vest for Hvitbrakka.I forbindelse med disse stillingene ble det gravd over 200 meter løpegraver, og det ble lagt ut 1500 meter piggtråd. I tillegg ble det gravd enmannsskyttergraver (Einmannlocher)som skulle benyttes av menige og administrasjonsbefal. Tyskerne etablerte også en radiostasjon på Kuhaugen.

Etter krigen flyttet Luftforsvaret inn i leiren, og fram til 1956 var Kuhaugen tilholdssted for Luftkommando Trøndelag.

I 1961 etablerte Luftkrigsskolen seg på Kuhaugen.

Kilde

  • 1. Trondheim Byleksikon 1996
  • 2. Svein Duvsete. Kuhaugen - fra tysk kommandosenter til moderne høgskole

Eksterne lenker