WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Lade flyplass»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 44: Linje 44:
== Se også ==
== Se også ==
*[[Leik og oppvekst på Lade i årene 1930-1950]]
*[[Leik og oppvekst på Lade i årene 1930-1950]]
[[Kategori:Lade]][[Kategori:Lade Allé]]
[[Kategori:Lade]][[Kategori:Lade allé]]
[[Kategori:2.verdenskrig]]
[[Kategori:2.verdenskrig]]
[[Kategori:Strindas historie]]  
[[Kategori:Strindas historie]]  

Revisjonen fra 21. mai 2015 kl. 08:11

Lade flyplass ble anlagt under andre verdenskrig av den tyske oppukasjonsmakt. Allerede 9. april 1940 landet tyskerne på Ladejordene. Tyskerne bygget i løpet av 1940 en permanent flyplass på Lade med rullebaner, hangarer og taxeveier støpt i betong. Fullt utbygget ble rullebanen 1150 meter lang og banebredden var 40 meter.

Flyplassen på Lade skulle også ha en funksjon innen forsvaret av byen. Stedet var blitt benyttet helt siden aprildagene i 1940, og senere stadig bedre utbygd. Ledelsen etablerte seg på Devle og bygde opp sine kommandofunksjoner der, mens en kommandoplass for jagerledelse ble bygd i Lade alle på vestsiden av Ringve gård . Flyplassen vokste etterhvert i størrelse og strakk seg fra smelteverket til Fagerheimsbukta. Langs sjøen fra Leangenbukta til Djupvika ble det bygd nærforsvarsstillinger og maskingeværstillinger, og ammunisjons- og bombelager ble etablert i skogen på vestsiden av Leangenbukta. På grunn av det sterke marineluftvern et i Trondheim ble det kun satt opp seks lette luftvernkanoner på Lade. På toppen vest for Lade skole satte de opp en bunker med en panservernkanon, som kunne bestryke flyplassen i tilfelle angrep. I juni 1943 hadde flyplassen et mannskap på 895 mann og innkvarteringsmuligheter for 1719 mann.

Taksebaner og flyoppstillingsplasser, splintvoller og hangarer ble etter hvert bygd rundt hele plassen, så langt ut som i nåværende Olav Engelbrektsons alle.


Flyplassen på Lade

Dette er en skisse over Lade flyplass da den ble fullt utbygd. Bilde utlånt av Haakon Eidissen og Thor J. Hafstad

Etter krigen startet den sivile lufttrafikken opp i 1946. Trøndelag Flygeselskap A/S ble dannet. Disponent Anders Estenstad stiftet selskapet med Kjell og Ola Lefstad samt Thor Gjedebo som medeiere. 3 fly ble innkjøpt og selskapet leide de 2 hangarene som tyskerne hadde etterlatt seg. Selskapet drev ambulanseflyging, taxiflyging, rundturer og flygeskole for privatflygere. Selskapet holdt det gående til 1950.

Trondheim flyklubb ble ble dannet i desember 1947. De og NTHs flyklubb (etablert 1934)holdt til på Lade i hangarer utleid av Luftforsvaret.

I 1950 ble selskapet A/S Trønderfly dannet. Eiere var Anton S. Vinje, Wilhelm Nagel og Martin Klein. Allerede året etter ble selskapet nedlagt da de hadd mistet sitt uforsikrede fly.

Widerøes Flyveselskap etablerte seg nå på Lade med flyger og mekaniker og ble på plassen så lenge den var i drift.

Den 9. mai 1952 ble den første prøveflygingen for Braathens SAFE gjennomført for den framtidige Trondheim - Oslo - linjen. Den faste Osloruten ble offisielt åpnet 18. august 1953. Passasjerene sjekket inn på hotell Astoria. Braathens flyging pågikk til og med vinteren 1956. Lade flyplass ble stengt høsten 1965. Hele det gamle flyplassområdet ble utbygd til industri- og handelsvirksomhet. Den største hangaren består og eies av et investeringsselskap. Tidligere var denne eid av A/S Jernbeton.

Braathenfly på Lade

Braathens De Havilland Heronfly på Lade 9. mai 1952. Flyet tok 15 passasjerer.
Selskapet kjøpte 2 slike fly i 1952. De hadde ikke trykkabin.



Braathenfly på Lade

Det er fortsatt mange små minner fra tyskernes store aktivitet på Lade.
Her er spor etter de gamle betongdekket på en av taxebanene.
Foto: Jan Habberstad.

Skytestilling ved Ringve

Befestningsanlegg var det også mange av på Lade under 2. verdenskrig.
Her er en av to skytestillinger nær innkjøringen til Ringve.
Foto: Jan Habberstad


Kilde

  • 1. Thor J. Hafstad. Lade flyplass i krig og fred. Artikkel i Strinda den gang da, årbok for Strinda historielag 2004, s 59-72.
  • 2. Knut Sivertsen. Trondheim i sjøkrigens tegn.


Se også