Lademoen kirke

Lademoen kirke 1905.
Bilde fra Lademoen Menighet

Lademoen kirke.

Lademoen kirke og Lademoen skole.

Lademoen kirke, Innherredsveien 78, er en stor murbygning kledd med naturstein. Den ligger på det høyeste punktet på Eli plass der Lademoen park og Lademoen skole også ligger. Parken ligger i vinkelen mellom bydelens to mest trafikkerte gater: Innherredsveien og Mellomveien (den tidligere Gamle kirkevei, en tid også kalt Omnibusveien).

Navnevalget

Når det gjaldt navnet på kirka var det ulike meninger. Byggekomitén ønsket et av følgende navn: Vor Frelsers Kirke, Johanneskirken, Petruskirken eller Paulus Kirke. De ønsket at navnet måtte fastlegges snarest. Dette ønsket var begrunnet slik: "da man ellers vilde risikere, at Navnet Lademoens Kirke kunde blive gjængs." Formannsskapet foreslo at navnet skulle være Johanneskirken. Det var overlærer ved Bispehaugen skole, Haakonsen-Hansen som foreslo navnet Lademoen kirke og hans forslag seiret med 42 mot 23 stemmer.

Bygningen

Bystyret vedtok 14. desember 1899 at kirka skulle bygges. Formannsskapet foreslo 1200 sitteplasser, mens kemner Sand ville ha 1000 plasser av kostnadshensyn. Formannsskapets forslag ble vedtatt med 57 mot 8 stemmer. Sakfører Buaas foreslo at den skulle bygges i utsøkt murstein, mens direktør Jenssen ville ha murstein med ytterflater i forblendstein. Det første forslag fikk 41 stemmer mot 24 for det andre. Saken kom opp til ny behandling i bystyremøte 5. april 1900. Det forelå en noe endret innstilling fra formannsskapet: Man ønsket en kirke med 1200 sitteplasser og oppført i tuktet gråsten med teglstens bakmuring. Kemner Sand foreslo igjen 1000 plasser og tuktet gråstein. Formannsskapets forslag falt med 36 mot 31 stemmer. Og Sands forslag ble vedtatt med 48 mot 19 stemmer. I bystyremøtet 12/12-1901 ble så bygging vedtatt. Kostnadsoverslaget var kr 146.000.-. I kongelig resolusjon av 12. juni 1902 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirka og navnet skulle være ’Lademoen kirke’.

Grunnsteinen

Grunnsteinen til Lademoen kirke ble nedlagt den 23. oktober 1903. Biskop og prester møtte i ornat og en tallrik forsamling deltok. Ordfører Bauck ga først en oversikt over økonomien. Stiftsprost (domprost) E. Skavlan holdt tale over 1. Kor 3.16: "Vet I ikke, at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder." og talte om kirka som en tempelbygning som er en gjenspeiling av det tempel som Ånden bygger. Deretter leste han opp et dokument som skulle legges under steinen. Det inneholdt opplysninger om kirkas tilblivelse, landets og stiftets navn og navnene på byens fungerende øvrighet, kirkas arkitekter, medlemmer av byggekomitéen m.m.. Stadskonduktør Christensen la ned et skrin med nevnte dokument og et eksemplar av de kurante myntsorter. Byggmester Johansen og arbeidsformann Rasmussen hjalp stiftsprosten med å bringe steinen på plass. Med tre hammerslag erklærte så Skavlan at grunnsteinen for kirka var lagt ned. Både før og etter grunnsteinsnedleggelsen ble det sunget sanger som var diktet for anledningen av sogneprest Sigv. Skavlan. ”Aand, Guds Aand, blæs over Dalen…” og ”Festet i Naade er Stenen…”. De ble sunget av et mannskor under ledelse av løytnant Glomsaas.

Kirka

Kirka er byens nest største kirke. Tomta var en del av den gamle Eliplass gård der tidligere Eli-plads skole (Sæther-skolen) lå. Bygningen ble reist etter tegninger av Kristianiaarkitekten Ole E. Stein som vant 1. premie i arkitektkonkurransen. Stilen er inspirert av middelalderens romanske kirker og kan kalles nasjonalromantisk eller jugend. Eksteriøret er i grovhuggen stein (råkopp) og interiøret er jugendpreget. Et typisk Jugendtrekk er smijernsbestagene på ytterdørene utført av Iver T. Solem. Ingvald Alstad var utførende arkitekt ved byggingen.

Kirka ble vigslet 15. november 1905. Året etter ble Sætherskolens hovedbygning revet. Den lå like nordøst for kirka.

Døpefonten

Etter den andre verdenskrigen ble det oppdaget at grunnen under kirka hadde begynt å svikte. Bygningen hadde slått sprekker. Til tider svaiet tårnet og veggene fikk sprekker. Det var leirgrunnen som hadde begynt å bevege seg. Kirka måtte stenge i 1954 og gudstjenestene ble holdt i gravkapellet. Det ble slått ned i grunnen en mengde jernbaneskinner og støpt solide fundamenter før kirka kunne tas i bruk igjen i 1956

I 1986 ble det gjort store endringer med interiøret. Det ble lagt nytt gulv. De gamle elektriske rørovnene under benkene ble fjernet. I stedet ble det lagt inn gulvvarme. De gamle, lange kirkebenkene med harde treseter ble byttet ut med behagelige og pene stoler med tekstiltrekk. Bakerste del av kirkerommet er nå møblert med bord og stoler i samme stil som utstyret for øvrig.

Kirka er enkelt og tradisjonelt utstyrt med døpefont, prekestol, altertavle, alter, alterring og orgel. Døpefonten fra 1905 er hugget i kleberstein av ett stykke. Den ble hugget ved Domkirken av Ludvig Olsen. Dåpsfatet og vannmugga av kobber er forarbeidet hos gullsmed Møller i Munkegaten. Tidligere stod døpefonten nede på gulvet foran koret, men i 1934 ble den flyttet opp på en forhøyning som ble bygget i høyde med alterpartiet. På veggen bak døpefonten er det satt opp et bronserelieff utført av bildehuggeren og domkirkekunstneren Kristoffer Leirdal. Relieffet er mettet med symboler. Motivet er tre barn, dåpskandidater, foran en elv som er symbolisert med en fisk. Fisken symboliserer Kristus. Det greske ord for fisk, ichthys, er sammensatt av bokstavene i for Iesus, ch for Christos, th for theos = Gud(s), y for yios = sønn og s for soter = frelser. Over barna svever en due, symbolet for Den hellige ånd.

Prekestolen

Prekestolen er i kirkas øvrige stil med prekestolsklede i de skiftende liturgiske farger. Kirka har fire fine messehagler som henger i sakristiet. Altertavla har som motiv Jesus og de to disipler i Emmaus.

Alteret

Alteret er en stor trekasse med skap i bakkant under altertavla. Kirka har vakre alterduker, dekorasjon på alterets forside (antependium) og store lysestaker. En av de nyeste anskaffelser er en såkalt lysglobe som forsøksvis ble satt i en av buene på sydsiden av kirkeskipet, men senere flyttet opp mot alteret. Arkitekten og kunstneren Gabriel Kielland har blant annet malt altertavlen.

Orgelet

Orgelet i Lademoen kirke

Kirkas store orgel er musikkhistorisk interessant fordi det er et av de første pneumatiske orgler her i landet og som fremdeles står på sin opprinnelige plass.

Orgelet ble bygd av den trønderske orgelbyggeren Adolf Fosnæs i 1905. Siden slutten av 1940-tallet har det vært planer om ombygging og utvidelse. Det brøt sammen for mange år siden og stod lenge taust på grunn av manglende vedlikehold og oppgradering. Menigheten hadde et orgelfond som man år om annet tilførte noen nye midler, men det var store beløp som skulle til enten for å fornye det gamle eller for å anskaffe et nytt konsertorgel. Et hjelpeorgel måtte lenge gjøre nytten både til gudstjenestene og ved konserter. Det gamle Fosnæsorgelet stod ferdig restaurert i 2005. Restaureringen ble utført av orgelbygger Theodor Zuber, Ålesund

Sokneprestene i Lademoen kirke

• Simon Emmanuel Jørgensen 1908-1915
• Hannibal Stabell 1915-1921
• Ole Kjelland 1921-1933
• Paul Sæbø 1933-1952
• Kristian Olai Mehus 1953-1963
• Ole Bjørset 1963-1973
• Bjørn Johan Sørensen 1973-1992
• Tore Eid 1992- 2010
• Stein Ellinggard 2011-

Kilde

• Per Øverland. Lademoen menighet og kirke gjennom hundre år. Et overblikk. Lademoen kirkes småskrifter 10 Trondheim 2005

• Historisk orgel i Lademoen kirke

Eksterne lenker

• Orgelrestaureringen er ferdig