WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Lars Øistein Grønlie»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Lars Øistein Grønlie.JPG|thumb|Lars Øistein Grønlie]]
[[Bilde:Lars Øistein Grønlie.JPG|thumb|Lars Øistein Grønlie]]
'''Lars Øistein Grønlie''' ble født 3.8.1913 i Tromsø og døde 4.5.1997 i Trondheim. Han er sønn av rektor og geolog Ole Tobias Grønlie (1871- 1954) og Sigrid Schjetlein (1882-1962). Han ble gift i 1945 med Liv Enga (6.9.1917- 13.4.1998), datter av Torolv Enga og hustru Dagny.  
'''Lars Øistein Grønlie''' ble født 3.8.1913 i Tromsø og døde 4.5.1997 i Trondheim. Han er sønn av rektor og geolog Ole Tobias Grønlie (1871- 1954) og Sigrid Schjetlein (1882-1962). Han ble gift i 1945 med Liv Enga (6.9.1917- 13.4.1998), datter av Torolv Enga og hustru Dagny.
Barn: Øistein f. 03.02.1948, Eva Dagny f. 28.02.1952, Sigrid f. 10.04.1953.  


Lars Øistein Grønlie tok eksamen artium i Bodø i 1932 og ble utdannet sivilingeniør ved [[NTH]], linjen for svakstrømsteknikk, i 1937. Han var vitenskapelig assistent ved NTH i 1938 hvor han ledet laboratoriearbeidet for studentene og ga ukentlige forelesninger i høyfrekvens og radioteknikk. Han begynte også et arbeid med analyse av problemer i svakstrømsteknikken ved hjelp av diagrammer i det komplekse plan.  
Lars Øistein Grønlie tok eksamen artium i Bodø i 1932 og ble utdannet sivilingeniør ved [[NTH]], linjen for svakstrømsteknikk, i 1937. Han var vitenskapelig assistent ved NTH i 1938 hvor han ledet laboratoriearbeidet for studentene og ga ukentlige forelesninger i høyfrekvens og radioteknikk. Han begynte også et arbeid med analyse av problemer i svakstrømsteknikken ved hjelp av diagrammer i det komplekse plan.  
Linje 28: Linje 29:
*    Gravminner i Norge
*    Gravminner i Norge


'''Lars Øistein Grønlie''' (3.8.1913 i Tromsø- 4.5.1997 i Trondheim), sønn av rektor [[Ole Tobias Grønlie]] (1871- 1954) og Sigrid Schjetlein (1882-1962). Gift 1945 med Liv Enga (6.9.1917- 13.4.1998), datter av Torolv Enga og hustru Dagny.
Lars Øistein Grønlie ble utd. siv.ing 1937 ved [[NTH]], vit. ass. NTH 1938, Imperial Collage of Science and Technology, London 1948-50, ing. Standard telefon og Kabelfabrikk 1938-40.
Professor i Elektrisk sambandsteknikk [[NTH]] 1950-.
==Kilde ==
* 1. Professorer ved NTH 1910-1960
* 2. Hvem er hvem 1948
* 3. Gravminner i Norge


[[Kategori:Professorer ved NTH]]
[[Kategori:Professorer ved NTH]]

Nåværende revisjon fra 12. jan. 2021 kl. 19:30

Lars Øistein Grønlie

Lars Øistein Grønlie ble født 3.8.1913 i Tromsø og døde 4.5.1997 i Trondheim. Han er sønn av rektor og geolog Ole Tobias Grønlie (1871- 1954) og Sigrid Schjetlein (1882-1962). Han ble gift i 1945 med Liv Enga (6.9.1917- 13.4.1998), datter av Torolv Enga og hustru Dagny. Barn: Øistein f. 03.02.1948, Eva Dagny f. 28.02.1952, Sigrid f. 10.04.1953.

Lars Øistein Grønlie tok eksamen artium i Bodø i 1932 og ble utdannet sivilingeniør ved NTH, linjen for svakstrømsteknikk, i 1937. Han var vitenskapelig assistent ved NTH i 1938 hvor han ledet laboratoriearbeidet for studentene og ga ukentlige forelesninger i høyfrekvens og radioteknikk. Han begynte også et arbeid med analyse av problemer i svakstrømsteknikken ved hjelp av diagrammer i det komplekse plan.

Etter NTH fulgte 10 år ved Standard telefon og Kabelfabrikk (STK) i Oslo i perioden 1938-1948 hvor han i hovedsak arbeidet med langlinjetransmisjon, men også med likerettere med transduktorregulering. I dette arbeidet, som lå på siden av transmisjonsteknikken, fikk han bruke sine gode teoretiske kunnskaper, noe som bl.a. resulterte bl.a. i 4 norske patenter hvor han står som oppfinner.

I 1948 fikk han statsstipend og studerte transmisjonsteknikk ved Imperial College of Science and Technology i London for å kvalifisere seg til en mulig professorstilling ved NTH. Han ble knyttet til en forskergruppe under ledelse av E.C. Cherry hvor han arbeidet med metoder for modellering av elektriske kretser med distribuerte parametre. Grønlie foreslo å utvide disse medodene til også å kunne modellere lange transmisjonslinjer. Etter ett år fikk han tilbud om et engelsk stipendium, men for å sikre ham for det norske miljøet ble det norske statsstipendet forlenget.

Grønlie var en av tre søkere til stillingen som professor i transmisjonsteknikk (elektrisk sambandsteknikk) ved NTH i 1949. Han studerte da fortsatt i England, men ble ansatt, og departementet godkjente at han fikk professorgasje i sine videre studier frem til han tiltrådte stillingen 1. juni 1950. På 1950 tallet var han spesielt interessert i problemstillinger knyttet til utbyggingen av kraft og telefonisystemene, spesielt når det gjalt støy og farlige spenninger indusert fra kraftnettet inn i telenettet. Han deltok i nasjonale arbeidsgrupper som arbeidet med disse problemene sammen med Statskraftverkene, Samkjøringen og det daværende Telegrafverket og bidro i stor grad til at disse utbyggingene ble vellykede.

Han var avdelingsformann i flere perioder, 1954/55, 1955/56 og 1958/59.

Etter at han gikk av for aldersgrensen i 1983 begynte han å interessere seg for atomfysikk. Han fikk en programmerbar kalkulator som avskjedsgave, denne programmerte han til å regne ut energinivåer, elektronefordeling, røntgenspektra osv for flere av grunnstoffene i det periodiske system. Dette arbeidet han med helt frem til sin død 5.4.1997. Arbeidet ble grundig dokumentert i en rapport (på både norsk og engelsk): «Kan det lages en enklere atommodell».

Lars Øistein Grønlie er gravlagt på Moholt kirkegård i Trondheim. Han var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi og en nekrolog skrevet av professor Gunnar Stette i akademiets årbok for 1997 gir en fin oversikt over hans profesjonelle virke.

Kilder

  • Professorer ved NTH 1910-1960
  • Kraft og kommunikasjon, Elektroteknisk avdeling ved NTH/NTNU 1910-2010, Tapir akademisk forlag, ISBN 978-82-519-2609-6
  • Nekrolog skrevet av Gunnar Stette i Norges Tekniske Vitenskapsakademi’s årbok for 1997
  • Gravminner i Norge