WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Latinskolen

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Latinskolen Bilde Jan Habberstad 2013
Latinskolen år 1800. Akvarell av Dreier 2013

Latinskolen, Munkegata 8, i dag del av Trondheim katedralskole skole som etter reformasjonen var en fortsettelse av middelalderens kloster- eller domskoler.

De danske latinskolene ble opprettet etter reformasjonen i 1537, og var opprinnelig beregnet på presteutdannelse. Skolene fantes etter hvert i de fleste byer. De ble i 1903 erstattet av gymnasene.

Latinskolens historie går tilbake til 500-tallet, til middelalderens kloster og katedralskoler. Spennvidden til Latinskolen er altså på over 1000år! Grunnen til dette er skriftspråket latin og dets status. Lenge var alle hellige skrifter skrevet kun på latin. Dette gjorde at alle som skulle bli prester eller utføre de kirkelige handlingene måtte kunne latin. Latin var også språket for de som skulle inn i statstjenesten. De første klosterskolene ble opprettet på 500-tallet, og fram til 1200-tallet var de ryggraden i middelalderens skolevesen i Europa. Mange adelsmenn og velstående sendte barna sine for å studere og erverve seg bokkunnskaper.

Kort om latinskole:
Elevene kom når de var 7-8 år.
Bodde i klosteret eller hos ansatte i domkirken.
Lærte å lese og skrive, latin og sang (korgutter).
Katedralskolene i byene var forberedt gutter med tanke på presteutdanning.
4 klassetrinn (lectier), som man rykket oppover i ettersom man mestret kunnskapsstoffet for hvert trinn.
Trinnene var altså uavhengig av alder, startet du sent på skolen startet du og gikk du på det første nivået til du hadde mestret nok til å gå videre til det neste. (Ikke aldershomogene)
Ikke alle nådde det øverste trinnet/nivået "mesterlectien", de som nådde dette kunne gå ut i prestetjeneste eller studere teologi.
"De 7 frie kunster"
Puggeskole.
Korporling.
Ofte ett stort "klasserom" for alle, atskilt med skillevegger for mesterlectien.

Latin var viktigste fag ved latinskolene, som elevene skulle lære å lese, skrive og tale. Enkelte steder var det forbudt for elevene å bruke annet språk enn latin på skolens område. Men utover på 1700-tallet gjorde de mer humane retninger i pedagogikken seg gjeldende i skolen. Morsmålet som fag kom mer og mer til å få betydning i undervisningen, likeså naturfagene og matematikk. Senere ble latinskolene linjedelt og kalt gymnas. I Norge eksisterte betegnelsen latinskoler til 1869, da loven om de høyere allmennskoler kom.


Kilde

  • 1. Ingrid Pedersen. Trondhjemske arkitektperler. Nytrykk 2002.
  • 2. Wikipedia