WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Leira - det priviligerte sagbruk og andre foretak

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Leren sag ved Øvre Leirfoss er det første sagbruk som det finnes data om ikke bare i Strinda, men nordenfjells. Ved kongebrev av 3.desember 1619 får kjøpmann Jørgen Gram privilegium på en sag.I 10 år var Gram enerådende med sitt privilegium her. Men ved kongebrev av 11. august 1629 får den nettopp utnevnte lensherre over Trondheims len, Oluf Parsberg, også privilegium. Da Parsberg forlot Trondheim i 1642 opphørte privilegiet.

Jørgen Grams barn og arvinger avstår i 1657 Leren sag til geheimsråd Erik Krag. leren sag hadde også fløtingsrettigheter fem mil opp fra Leirfossen og enerett på skjæring av tømmeret i denne cirkumferensen. Allerede i 1658 selges sagbruket til Niclas Paulsen, som også satt på driften av kobbergruvene i Løkken.Han overdro Leren sag til baronett William Davidson i 1670 sammen med Draksten gård og et sagbruk der.Davidson hadde også part i forpaktningen av salthandelen til Norge, og fikk i 1670 privilegium på Ulriksdal kobberverk i Klæbu og Mostadmark Jernverk. Han kom i konflikt med Iver Baltzersønn som eide Leira og som også bygde sagbruk ved Øvre Leirfoss.Baltzersønn fikk medhold ved dom i 1685, men da var han død og enken satt som eier av jordegodset. Davidsons rettigheter var i mellomtiden kommet i hendene til kjøpmann David Jelstrup i Trondheim.

Så kommer familien Schøller til Leira i 1701.Fra 1698 hadde Anders Christoffersen Schøller hånd om Jelstrups sagbruk og rettigheter.Leren Laxefiske hørte også med. Men det ble rettsak i 1695 om rettighetene til Kongens fiske i Nidelva mot gården Okstads eiere. Da Anders Schøller døde i 1724 gikk arven over til sønnen Stie Tønsberg Schøller (født i Trondheim 22.8.1700 - død 13.5.1767). Han var gift 2 ganger, først med Elisabeth Angell, senere med Cecilie Christine Frølich. Etter sistnevntes død i 1786 tilfalt Schøllers formue Stie Tonsberg Schøller von Krohg. Han solgte Leira til sin far general Georg Frederik von Krogh i 1788.

I 1757 var det 3 sagbruk ved Øvre Leirfoss, da også Skjetne gård hadde sag her.

I Gerhard Schønings reisebeskrivelse nevnes at Schøller drev en spiker- eller sømfabrikk ved Nedre Leirfoss, men at denne er nedlagt i 1775.

I 1804 overtok Georg Fredrik von Krogh (II), som etablerte Kroghsminde eller Leren Valseverk ved nedre Leirfoss.

Thoning Owesen kjøpte i 1828 hovedbølet med sagbruk og begge fossene.

Chromfabrikken på Leira ble bygget i 1831 med bergassessor Johan Friedrich Wilhelm D'Unker som foregangsmann. Omkring 1865 ble begge bedriftene ved nedre Leirfoss lagt ned.

Kilde

  • 1. Olaus Schmidt. Strinda bygdebok 2. bind.


Interne lenker