WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Marentius Thams
Grosserer i Trondhjem Ole Christian Marentius Tullin Thams (27.2.1836 i Fredrikstad -26.7.1907 i Meldal) var sønn av brukseier Wilhelm August Thams (1812–84) og Ida Olava Mandskow (1812–89). Gift 1. den 9.2.1864 i Fredrikshald med Emilie von Ullitz (3.5.1838–26.2.1916) (skilt), datter av skipper Christen Endresen Ullitz (1799–1875) og Elen Marie Pedersen.Gift 2. 10.10.1882 i København med Betty Lindstow (10.3.1849–29.4.1902), datter av infanterikaptein, kammerjunker Carl Adolph von Linstow (1806–57) og Louise Martine Malling (1819–55). Far til Christian Thams og Wilhelm Thams.
Marentius Thams var en talentfull og energisk foregangsmann i næringslivet i det nordafjelske Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Han grunnla landets største eksportforretning for fersk laks og gjorde Trondheim til landets ledende lakseby. Også innenfor trelast- og byggebransjen var han en pioner. Han videreutviklet farens sagbruk og trelastforretning til å bli landets største i sitt slag.
Thams vokste opp i Fredrikstad, og etter merkantil utdannelse, delvis i utlandet, ble han knyttet til farens trelastforretning i hjembyen. 1859 ble virksomheten flyttet til Ingdalen i nåværende Agdenes i Sør-Trøndelag, og eksport av grov skipsplank ble hovedproduktet. Etter kort tid ble et sagbruk anlagt. Marentius Thams var handelsfullmektig og salgsagent. Forretningen gikk godt, og 1867 oppførte faren et moderne dampsagbruk, Strandheim Brug, på Ørkedalsøren (nå Orkanger) lenger inne i Trondheimsfjorden. Etter to år ble virksomheten utvidet til høvleri og kassefabrikk. Bruket ble 1872 ødelagt av brann, og Marentius overtok ledelsen av firmaet og ansvaret for gjenoppbyggingen.
Sammen med venner i Skottland, bl.a. konsul Christian Salvesen i Leith, dannet han firmaet M. Thams & Co., som overtok trelastbruket, skogeiendommer, hogstrettigheter og vassdrag i Orkdal, Meldal og tilstøtende daler. Allerede året etter fremstod bruket som et betydelig større og mer moderne trelastbruk. I løpet av 1870-årene ble bedriften utstyrt med snekkeriavdeling og eget gassverk. Trelast i ulike dimensjoner var hovedproduktet, men produksjonen omfattet etter hvert også dører, vinduer og listverk for salg innenlands og til utlandet. Kontrakten med skottene utløp 1882, og grosserer Thorvald Tostrup (bosatt i Paris) i firmaet Tostrup & Mathiesen ble ny medeier.
1886 startet en helt ny produksjon – “færdige huse”. Husene var tegnet av sønnen Christian Marius Thams, som var nyutdannet arkitekt fra Sveits. De første husene gikk til Nord-Norge. To år senere ble villaer eksportert til Frankrike. Bygninger for ulike formål ble etter noen år solgt til kunder i Europa, Sør-Amerika, Afrika og India. Bruket ble 1889–90 igjen utvidet og modernisert med bl.a. større snekkeriavdeling, et betydelig antall spesialmaskiner og elektrisk lysanlegg. Bedriften var nå blant landets største, med over 300 ansatte arbeidere, og en mangesidig produksjon. I tillegg var ca. 400–500 arbeidere årlig engasjert til skogsdrift og tømmerfløting. Produksjonen av kassebord var betydelig. Store partier spesialkasser ble levert til fabrikanter av sukker, såpe, eksplosiver, olje og frukt i Storbritannia, Midtøsten og på Kanariøyene.
Allerede 1890 ble laftehusene for eksport erstattet av bindingsverkshus med vegger av lemmer. De var bedre egnet i varmere strøk og enklere å produsere og frakte. Husene kunne monteres på byggestedet av lokale snekkere, men bedriften sendte ofte egne folk til å gjøre jobben. Innenlands gikk det meste av produksjonen til Vestlandet og Nord-Norge. Da Hammerfest ble rammet av en storbrann 1890, oppførte M. Thams & Co. omtrent halvparten av de nye våningshusene.
Thams skapte eksportbedriften som i 1880-årene ble landets ledende på fersk laks, lakseforretningen Norsk Lax- og Fiskeexport A/S . På sine reiser som farens trelastagent hadde han merket seg de store prisforskjellene på fersk laks i Storbritannia sammenlignet med Trondheim. Etter et mislykket forsøk med hermetisert laks satset han på et nytt produkt: fersk, iset laks. I årene 1866–69 sendte han prøver til utlandet. 1870 ble gjennombruddsåret for eksport til Storbritannia. Han inngikk langsiktige kontrakter med fiskere om kjøp til faste priser og leveranser til mottak med ishus. Herfra ble laksen ført med egne dampbåter til Trondheim for omising og videretransport over Nordsjøen. Thams inngikk avtaler med rederiet T. Wilson Sons & Co. i Hull, som mot en garantert minimumsfrakt sendte dampskip til Trondheim i laksesesongen, mai–juli. Dette ble begynnelsen til regulære ruter fra 1872. Gjennom avtalene med fiskerne og Wilson Lines, og strenge kvalitetskrav til produktet, skapte Thams et stort marked for norsk laks i utlandet. Lakseforretningens suksess ble en direkte årsak til at Thams i 1880-årene kunne utvide virksomheten til M. Thams & Co. Thams hadde brygge i Fjordgaten 50 og Fjordgaten 56.
I 1880-årene bodde Marentius Thams mye i Danmark med sin annen hustru, Betty. Han hadde mange interesser og et våkent blikk for industrielle nyheter som kunne være nyttige for de ulike virksomhetene hans. Han forstod at gjenvekst var avgjørende for bransjenes fremtid og engasjerte seg i så vel nyplanting av skog som ørretoppdrett og viltpleie. Han gjorde firmaet M. Thams & Co. kjent rundt om i verden gjennom deltakelse på verdensutstillingene, og han oppnådde flere ganger gullmedaljer for sine produkter. Thams var en stor kunstsamler, og i sin praktfulle jaktvilla i laftetømmer, Fjellheim i Meldal, samlet han kunstgjenstander fra inn- og utland og utfoldet stor gjestfrihet på sine eldre dager. Innrisset på veggen i gildehallen på Fjellheim stod: “Tænk rigtig! Tænk feil! Men Tænk selv!”
Da kompanjongen Tostrup døde 1890, kom Thams' to sønner Wilhelm August Thams jr. og Christian Marius inn i firmaet. Tre år senere trakk Marentius Thams seg tilbake på grunn av sviktende helse. Sønnene delte ansvaret seg imellom; Christian ble leder for M. Thams & Co., Wilhelm Thams for lakseforretningen M. Thams.
Ridder av St. Olav 1894.
Kilde
- 1. St. Olaf 1847-1947.
- 2. Elsa Mary Reiersen. Norsk biografisk leksikon