WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ole Singstad

Fra WikiStrinda
Revisjon per 1. jan. 2020 kl. 16:49 av Jan H (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Singstad

Ole Singstad, født 26. juni 1882, fødested Rissa (nå Agdenes), Sør-Trøndelag, død 8. desember 1969, dødssted New York, begr. i Green-Wood Cemetery, Brooklyn, New York. Norskamerikansk ingeniør, tunnelkonstruktør og oppfinner. Foreldre: Gårdbruker Knut Jakobsen Singstad (1831–1906) og Anne Mikkelsdatter Auset (1843–1947). Gift 1912 i New York, USA med Else Johansen (28.6.1890–8.7.1964), datter av Hans Alfred Payne Johansen og Anna Rischel.

Ole Singstad regnes som en av verdens fremste tunnelkonstruktører. Hans metode for tunnelventilasjon gjorde det mulig å fjerne avgasser i tunneler med stor biltrafikk. 1957 fantes det totalt 16 undersjøiske veitunneler i verden, og Singstad hadde vært involvert i byggingen av samtlige.

Singstad vokste opp på gården Trøhaugen i Lensvik ytterst i Trondheimsfjorden. Han tok middelskoleeksamen i Ålesund og begynte 1901 som elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt, hvor han tok eksamen 1905. Samme år reiste han til Amerika og fikk straks jobb ved jernbanen i New Jersey. Han arbeidet i kortere perioder i Virginia og Pennsylvania og ble 1909 ansatt ved tunnelbanen i New York. 1911 ble han amerikansk statsborger.

1915 fikk Singstad tilbud fra tunnelkonstruktøren Clifford Holland (1883–1924) om å delta i planleggingen av verdens første undersjøiske veitunnel under Hudson River i New York, og 1919 ble han satt til å konstruere et ventilasjonssystem for tunnelen. Oppfinnerveteranen Thomas A. Edison ble kontaktet, men han anså det umulig å ventilere en tunnel med så stor biltrafikk. Singstad fant løsningen: å bygge en tunnel i tre plan, med friskluft under kjørebanen, biltrafikk i midten og avsug i den øverste seksjonen. Metoden ble en suksess, og den tverrgående luftstrømmen viste seg også å være svært effektiv for å begrense spredning av bilbranner.

Da Holland døde plutselig 1924 og hans etterfølger Milton Freeman like plutselig året etter, overtok Singstad som sjef for tunnelprosjektet, og Holland Tunnel mellom Manhattan og Jersey City i New Jersey stod ferdig 1927. Senere ble det tunnelbygging under elven Schelde i Antwerpen i Belgia, og fra 1934 var Singstad engasjert i byggingen av en ny veitunnel under Hudson River, Lincoln Tunnel, som åpnet med ett løp 1937 (ytterligere to løp åpnet 1945 og 1957). Da det i 1930-årene skulle bygges forbindelser fra Manhattan til de østlige bydelene Brooklyn og Queens, havnet Singstad i bitter strid med den mektige entreprenøren Robert Moses, som i egen interesse ville bygge broer over East River istedenfor tunneler under elven. Broene med tilhørende av- og påkjøringsramper ville ha berørt store områder på Manhattan, men Singstad greide med støtte av president F. D. Roosevelt å få vedtatt bygging av tunneler og fikk dermed avgjørende betydning for utformingen av denne delen av New York. Queens-Midtown Tunnel stod ferdig 1940 etter fire års byggetid; Brooklyn-Battery Tunnel ble påbegynt samme år, men åpnet først 1950, som følge av forsinkelser grunnet stålmangel under den annen verdenskrig.

Tunnelene i New York ble alle bygd ved hjelp av hydrauliske skjold som ble presset frem i løsmassene. Så sent som 1955 utviklet Singstad ved bygging av Baltimore Harbor Tunnel en ny metode, med nedsenking av doble rørseksjoner i grøfter på bunnen. Seksjonene var 90 meter lange og veide 23 000 tonn. Metoden sparte utbyggerne for millioner av dollar. 1945 etablerte Singstad sitt eget konsulentfirma og bygde etter hvert tunneler i Argentina, Brasil, Venezuela, Belgia, Canada og Cuba. I 1950-årene ble han invitert til Norge for å gi råd om helårs veiforbindelse mellom Øst- og Vestlandet. Han arbeidet aktivt i sitt konsulentfirma nesten helt til han døde 1969, 87 år gammel.

Ole Singstad fikk mange æresbevisninger. Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1930 og var æresmedlem av American Society of Engineers (1956) og Norske Sivilingeniørers Forening (1967). Han ble også æresdoktor ved flere universiteter i USA og var en mye brukt foreleser ved bl.a. Harvard University. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1939 og hadde flere utenlandske ordener. Noen av Singstads diplomer og utmerkelser er utstilt på Norsk Vegmuseum i Øyer. En bauta over ham ble reist ved kommunehuset i Agdenes 1989.


Kilde

  • 1. Arne Dørum - Norsk biografisk leksikon
  • 2. O. Alstad. Trondhjemteknikernes Matrikel.


Eksterne lenker