Peter Øyen

Peter Annæus Øyen (16.8.1863 i Trondhjem - 30.5.1932 i Oslo), geolog, var sønn av glassmester Lars Øyen og Anna . Gift i Gjesåsen, Åsnes 18.7.1898 med Olivia Liberg, f. der 26.9 1873, d. i Bærum 12.9 1943, datter av gårdbruker Otto Axelsen Liberg og Anna Suleng.

Peter Øyen tok artium som privatist i 1887 og fikk anneneksamen 1891. Utover dette studerte han på egen hånd realfag ved Universitetet i Kristiania og ble amanuensis ved Universitetets Mineralogiske institutt 1898 og konservator ved det paleontologiske museum på Tøyen i 1919, en stilling han beholdt til sin død . Han studerte glacial- og kvartærgeologi i Stockholm 1897-98 og fikk i årene fremover flere ganger stipendier av Universitetet til undersøkelser i marken av kvartærgeologiske forhold.

Det første trykte arbeide fra Øyens hånd er en innberetning fra en stipendiereise til Jotunheimen breverden sommeren 1891, trykt i "Nyt Magazin for Naturvidenskaberne". Reisen ble bestemmende for Øyens enere virke, idet studiet av breenes klimabestemte variasjoner bragte ham direkte inn på studiet av istidfenomenene. Allerede det første arbeidet vitner om stor energi og utholdenhet ved systematisk innsamling av data vedrørende breenes og breelvenes aktivitet i relasjon til meteorologiske variasjoner.

I 1894 meldte Peter Øyen seg som deltager i Wellmans nordpolekspedisjon, og oppholdt seg på Danskeøya i to og en halv måned for, som han hadde håpet, å studere de glaciologiske forhold i et arktisk breområde. Øyen oppnådde imidlertid ikke å komme inn i Spitsbergens breverden, og oppholdet på Danskeøya ble nærmest en skuffelse, som Wellmans ekspedisjon i det hele.

Det var Øyens store tanke at klimavariasjonene var den primære årsak til innlandsisens vekst og avsmeltning, og derigjennem også til de isostatiske forandringer (det vil si likevektsendringer i jordskorpen) i havnivåets høyde i forhold til landet. Norge var under istiden trykket ned av isens vekt, det ble Øyens særlige interesse å forsøke å stille havnivået til de forskjellige tider i relasjon til klimasvingningene, nivående karakterisert både ved sin høyde i forhold til nutidens hav, og ved in molluskfauna (muslinger og snegler).

I sin samtid var Peter Øyen kjent over hele landet som artikkelforfatter i dagspressen, bidragsyter til bygdebøker og som foredragsholder i folkeakademiene. En tid var han også lærer i jordbunnslære ved Landbrukshøyskolen.

Av ytre var Peter Øyen en kraftig, litt undersetsig skikkelse og meget hardfør. Selv på strengeste vinteren gikk han ikke med ytterfrakk. De bekvemme sider ved tilværelsen var uvesentlige for ham.

Kilder

• 1. Per Holmsen. Norsk biografisk leksikon, bind XIX, s 481.