WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Rønningen

Fra WikiStrinda
Revisjon per 17. jan. 2014 kl. 12:33 av Jan (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Rønningen 1982
Foto: Trondheim Byarkiv

Gården Rønningen blir kalt Rønningen ved byen, for skille den fra gården av samme navn på Ranheim. Gården ble også kalt Rydningen. Rønningen lå sør for Innherredsvegen, nord for Persaunet og var opprinnelig det nedre bruket på gården Skyås. Den tilhørte i middelalderen Bakke kloster.

Fra 1650 var borgermester Lauritz Bastiansen Stabell eier, og gården omtales 1661 som Lauritz Bastiansen odel. Han brukte gården selv og på eiendommen fantes det to strandsittere. Senere var lagmann Peter Drejer eier og etter ham overtok sønnen, justisråd Abraham Drejer . Han lå fra 1722 i strid med naboen på Lade om eiendomsretten til Lademoen. Dreier solgte 1727 gården og flere andre eiendommer til prokurator Peter Thams, som fortsatte eiendomsstriden. Fra 1753 var stiftamtmann, kammerherre Frederik Rantzau eier av gården, som var tingsted for Strinda inntil 1760. Rantzau solgte i 1773 gården til sin svigerinne geheimrådinne Cecilie Christine Schøller, men fortsatte tydeligvis å benytte den og han døde her i 1780, Geheimrådinne Schøllers arving, dattersønnen Stie Tønsberg Schøller von Krogh, solgte fra en rekke eiendommer og overdro 1794 Rønningen til landrådinne Nlcoline Cathrine Rantzau, som var svigerdatter av stiftamtmann Rantzau. Hun testamenterte 1832 gården til grosserer Lorentz Lorck , som stykket gården ut i en rekke mindre bruk.

Rønningen 2014. Foto: Jan Habberstad

Disse ble overtatt av både patrisiere og småborgere. Selve Rønningen ble delt i to, og østre Rønningen ble en del av Pineberg, mens den vestre gården 1848 ble kjøpt av lensmann Hans P Fyhn. Gården var deretter, i likhet med mange andre tidligere lystgårder, en periode bondegård før den ble helt utstykket. Bygningene brant 1888 og det ble oppført nye.

Rønningen ble 1893 innlemmet i Trondheim og gården var allerede 1900 oppdelt i nær 150 parseller. Gården ble 1940 rekvirert av tyskerne og 1946 solgt til Trondheim kommune.

Tunet på Rønningen i januar 2008

Her ser vi tunet på Rønningen gård i januar 2008.
Foto: Jan Habberstad

Tunet på Rønningen i januar 2008

Rønningen barnehage ligger ved Rønningen gård.
Foto: Jan Habberstad

Kilde

  • 1. Lystgårdene på Lade. En reise i Trondheims Arkadia.Ringve Museums skrifter VIII. Redaktør Sissel Guttormsen.
  • 2. Trondheim byleksikon

Eksterne lenker