WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Reitgjerdet Personalforening»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 6: Linje 6:
*Foreningen skulle motarbeide trakassering av medlemmene.
*Foreningen skulle motarbeide trakassering av medlemmene.
*Foreningen skulle til enhver tid arbeide for bedre levevilkår samt en kollegial opptreden av medlemmene.
*Foreningen skulle til enhver tid arbeide for bedre levevilkår samt en kollegial opptreden av medlemmene.
[[Bilde:Æresmedlemmer i personalforeningen 1973.JPG|200px|thumb|Æresmedlemmer i personalforeningen 1973. <small>Fra venstre; Arne Olstad, Hans Taknes, Arthur M. Svendsen, Trygve Eggen, Emil Forså og Alfred Persson</small>]]
[[Bilde:Æresmedlemmer i personalforeningen 1973.JPG|200px|thumb|Æresmedlemmer i personalforeningen 1973. <small>Fra venstre; Arne Olstad, Hans Taknes, Arthur M. Svendsen, Trygve Eggen, Emil Forsaa og Alfred Persson</small>]]
Ønsket om kortere arbeidstid var forståelig.
Ønsket om kortere arbeidstid var forståelig.
Arbeidstiden for pleierne på Reitgjerdet var 12-13 timer daglig uten middagstid. I alt ble det 87 timer i uken, og i tillegg kom den såkalte «passive tjeneste», som medførte innekvelder fra kl. 20 til kl. 07 hver tolvte natt. Pleierne hadde fri hver 9. dag og hver tredje søn- og helligdag.
Arbeidstiden for pleierne på Reitgjerdet var 12-13 timer daglig uten middagstid. I alt ble det 87 timer i uken, og i tillegg kom den såkalte «passive tjeneste», som medførte innekvelder fra kl. 20 til kl. 07 hver tolvte natt. Pleierne hadde fri hver 9. dag og hver tredje søn- og helligdag.
Linje 29: Linje 29:


====Folkets Hus på Strinda====
====Folkets Hus på Strinda====
[[Bilde:Reitgjerdet personalforening 1935.JPG|200px|thumb|Reitgjerdet personalforening 1935. <small>Første rekke fra venstre; Gustav Hagen, Ole Stamnes,Magne Bakken,Bernhard Elverum,Karl Antonius Gotås og Bjarne Losvik. Midterste rekke f.v.; Hans Taknes, Kristoffer Eggen, John Mogstad, Johan Dahl, NN, Alfred Persson. Bakerste rekke fra venstre; A. Simonsen, Konrad Lund, Arne Muhle, A. Bondø, Hendrik Størseth, Erik Hollund, Gunnar Dahling, Lars Åsveien og hr. Johansen</small>]][[Bilde:Styret i personalforeningen 1983.JPG|200px|thumb|Styret i Reitgjerdet personalforening 1983. <small>Første rekke fra venstre; Alf Berglann, Gunnar Størseth, Ivar Iversen. Bak fra venstre; Arvid Gjengaar, Ragnar Jacobsen, Odd B. Almli, Arvid Langaunet, Roger Aadal, Hasse Fossback</small>]]
[[Bilde:Reitgjerdet personalforening 1935.JPG|200px|thumb|Reitgjerdet personalforening 1935. <small>Første rekke fra venstre; Gustav Hagen, Ole Stamnes, Magne Bakken, Bernhard Elverum, Karl Antonius Gotås og Bjarne Losvik. Midterste rekke f.v.; Hans Taknes, Kristoffer Eggen, John Mogstad, Johan Dahl, NN, Alfred Persson. Bakerste rekke fra venstre; A. Simonsen, Konrad Lund, Arne Muhle, [[Asbjørn Bondø]], Hendrik Størseth, Erik Hollund, Gunnar Dahling, Lars Åsveien og hr. Johansen</small>]][[Bilde:Styret i personalforeningen 1983.JPG|200px|thumb|Styret i Reitgjerdet personalforening 1983. <small>Første rekke fra venstre; Alf Berglann, Gunnar Størseth, Ivar Iversen. Bak fra venstre; Arvid Gjengaar, Ragnar Jacobsen, Odd B. Almli, Arvid Langaunet, Roger Aadal, Hasse Fossback</small>]]
Personalforeningen har også engasjert seg i bygge plan er på et annet område. Mot midten av 30-årene ble det aktuelt å bygge et [[Strinda Fokets hus|Folkets Hus på Strinda]], et samlingssted for arbeiderorganisasjonene i kretsen.
Personalforeningen har også engasjert seg i bygge plan er på et annet område. Mot midten av 30-årene ble det aktuelt å bygge et [[Strinda Fokets hus|Folkets Hus på Strinda]], et samlingssted for arbeiderorganisasjonene i kretsen.
Reitgjerdet Personalforening var den første fagforening som ble medlem i fellesorganisasjonen som skulle ta seg av byggeplaner og finansiering. Representanter fra Reitgjerdet gjorde en vesentlig innsats for å få realisert planene. Man fikk tilslutt et foreløpig Folkets Hus ved Strindheim. Senere ble fellesorganisasjonen oppløst.
Reitgjerdet Personalforening var den første fagforening som ble medlem i fellesorganisasjonen som skulle ta seg av byggeplaner og finansiering. Representanter fra Reitgjerdet gjorde en vesentlig innsats for å få realisert planene. Man fikk tilslutt et foreløpig Folkets Hus ved Strindheim. Senere ble fellesorganisasjonen oppløst.
Linje 35: Linje 35:
====Formenn i Personalforeningen====
====Formenn i Personalforeningen====
1923 : [[Konrad Bjerkan]]<br>
1923 : [[Konrad Bjerkan]]<br>
1924 og 1925: Karl Antonius Gotås<br>
1924 og 1925: [[Karl Antonius Gotås]]<br>
1924: [[K. Hjellupvik]]<br>
1924: [[K. Hjellupvik]]<br>
1926 og 1932: [[Rafael Hansen]]<br>
1926 og 1932: [[Rafael Hansen]]<br>
Linje 50: Linje 50:
1951: [[Leif Aasveien]]<br>
1951: [[Leif Aasveien]]<br>
1953,1954, 1955 og 1959-1963: [[Arne Olstad]]<br>
1953,1954, 1955 og 1959-1963: [[Arne Olstad]]<br>
1956,1957 og 1958: [[M. Bjørnstad]]<br>
1956,1957 og 1958: [[Martin Bjørnstad]]<br>
1964, 1965,1970, 1971: [[Sverre Evensen]]<br>
1964, 1965,1970, 1971: [[Sverre Evensen]]<br>
1968, 1969: [[Ivar Foss]]<br>
1968, 1969: [[Ivar Foss]]<br>

Nåværende revisjon fra 21. jun. 2022 kl. 12:48

Det første styret

Reitgjerdet Personalforening ble stiftet 11. oktober 1923 som Reitgjerdet Pleierforening. Oppslutningen var 100 prosent: Samtlige 24 pleiere ble medlemmer, og i det første styret ble Konrad Bjerkan formann, Niels Christian Nilsen sekretær og Søren Strømme kasserer.

Foreningens formål ble poengtert i tre punkter:

  • Foreningen skulle virke for innførelse av kortest mulig arbeidstid.
  • Foreningen skulle motarbeide trakassering av medlemmene.
  • Foreningen skulle til enhver tid arbeide for bedre levevilkår samt en kollegial opptreden av medlemmene.
Æresmedlemmer i personalforeningen 1973. Fra venstre; Arne Olstad, Hans Taknes, Arthur M. Svendsen, Trygve Eggen, Emil Forsaa og Alfred Persson

Ønsket om kortere arbeidstid var forståelig. Arbeidstiden for pleierne på Reitgjerdet var 12-13 timer daglig uten middagstid. I alt ble det 87 timer i uken, og i tillegg kom den såkalte «passive tjeneste», som medførte innekvelder fra kl. 20 til kl. 07 hver tolvte natt. Pleierne hadde fri hver 9. dag og hver tredje søn- og helligdag. Det skapte atskillig irritasjon at pleierne måtte betale for full kost og hybel- selv om de bodde utenfor asylet. For familiefolk ble denne nokså urimelige regelen en stor økonomisk belastning.

Et aktivt fagforeningsarbeid, som måtte foregå på en knapt tilmålt fritid - etter en lang arbeidsdag, ga resultater, smått om senn. I 1928 fikk man utbetalt lønn uten trekk for kost og losji. Samtidig ble man innvilget en times middagsfri.

Pleierforeningen blir Personalforening

Reitgjerdet Pleierforening var en periode tilsluttet Norsk sykehuspersonalforbund. Etter at medlemskapet opphørte fikk foreningen en henvendelse fra Norsk kommuneforbund med tilbud om innmeldelse. Meningene var delte blant pleierne, men behovet for å stå tilsluttet en sterk organisasjon ble etter hvert åpenbart, og fra 1. august 1933 ble pleierforeningen opptatt som avd. 178 i Norsk Kommuneforbund. Foreningens virkeområde ble også utvidet idet også økonomipersonalet ble med, og året etter ble navnet forandret til Reitgjerdet Personalforening.

Etter innmeldingen i Kommuneforbundet kom det mer fart i fagforeningsarbeidet. Det var også påkrevet. Et forslag om lønnsnedslag ble møtt med sterke protester, og personalet på statsasylene gjorde felles front. Det ble stilt krav om forhandlingsrett, og en rekke krav ble fremmet overfor Sosialdepartementet. Dette resulterte i lokale forhandlinger, som for Reitgjerdets del sikret brukbare lønnsforhold for de fleste. Fra sommeren 1936 opererte man f.eks. med følgende lønninger:

  • Sveiseren: Grunnlønn kr. 2.100 årlig, pluss 4 alderstillegg a kr. 175,00
  • Portner: Grunnlønn kr. 2.300, pluss 3 alderstillegg a kr. 225,00
  • Kjøkkengutt: Grunnlønn kr. 2.300, pluss 2 alderstillegg a kr. 175,00.

Kjøkkenpiken ble sikret en månedslønn på 50 kroner, som etter to år skulle stige til 55 kroner, og etter tre år ytterligere til 60 kroner. I tillegg kom såkalt «fri stasjon», som innebar gratis kost og losji.

Folkets Hus på Strinda

Reitgjerdet personalforening 1935. Første rekke fra venstre; Gustav Hagen, Ole Stamnes, Magne Bakken, Bernhard Elverum, Karl Antonius Gotås og Bjarne Losvik. Midterste rekke f.v.; Hans Taknes, Kristoffer Eggen, John Mogstad, Johan Dahl, NN, Alfred Persson. Bakerste rekke fra venstre; A. Simonsen, Konrad Lund, Arne Muhle, Asbjørn Bondø, Hendrik Størseth, Erik Hollund, Gunnar Dahling, Lars Åsveien og hr. Johansen
Styret i Reitgjerdet personalforening 1983. Første rekke fra venstre; Alf Berglann, Gunnar Størseth, Ivar Iversen. Bak fra venstre; Arvid Gjengaar, Ragnar Jacobsen, Odd B. Almli, Arvid Langaunet, Roger Aadal, Hasse Fossback

Personalforeningen har også engasjert seg i bygge plan er på et annet område. Mot midten av 30-årene ble det aktuelt å bygge et Folkets Hus på Strinda, et samlingssted for arbeiderorganisasjonene i kretsen. Reitgjerdet Personalforening var den første fagforening som ble medlem i fellesorganisasjonen som skulle ta seg av byggeplaner og finansiering. Representanter fra Reitgjerdet gjorde en vesentlig innsats for å få realisert planene. Man fikk tilslutt et foreløpig Folkets Hus ved Strindheim. Senere ble fellesorganisasjonen oppløst.

Formenn i Personalforeningen

1923 : Konrad Bjerkan
1924 og 1925: Karl Antonius Gotås
1924: K. Hjellupvik
1926 og 1932: Rafael Hansen
1927: Peder Vorpenes
1928: Ukjent
1929: Magne Bakken
1930: Ole Stamnes
1931,1948 og 1949: Trygve Eggen
1933, 1934 og 1937: Olaf Vige (2.11.1893- 18.10.1948)
1935, 1936,1938,1939 og 1947: Hans Olsen Taknes
1940: Kristoffer Eggen
1945,1946 og 1952: Frode Hoff
1950: John Guldseth
1951: Leif Aasveien
1953,1954, 1955 og 1959-1963: Arne Olstad
1956,1957 og 1958: Martin Bjørnstad
1964, 1965,1970, 1971: Sverre Evensen
1968, 1969: Ivar Foss
1972-1983: Gunnar Størseth


Stiftere av Personalforeningen

Personalforeningens styre 1948

Magne Bakken, Konrad Bjerkan, Trygve Eggen, Karl Antonius Gotås, Rafael Hansen, Erik Hollund, Karl Ingvar Johansen, J. Mogstad, A. Mule, Niels Christian Nilsen, Alfred Persson, Arthur Maxzelius Svendsen.

Kilde

  • Reitgjerdet Personalforening 1923 - 1983
  • Reitgjerdet Personalforening 1923 - 1983

Se også