WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Rorbuene i Sør-Gjæslingan
På slutten av 1800- og i begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd mellom 70 og 80 rorbuer som ble brukt av fiskerne i sesongen. Væreier Brandtzæg tillot fiskerne å bygge egne rorbuer på bygslet grunn. Bare et fåtallav buene var eid av væreieren. Fiskerne som eide buene kunne ta leie, og selv bestemme hvem som kunne få losji.
Fiskerioppsynet hadde imidlertid kontroll med at det ikke ble innlosjert for mange fiskere. Sunnhetsforskriftene bestemte at beboerne skulle ha minst 1,5 kvadratmeter gulvflate i arbeidsværelset, og minst 4 kubukkmeter luftrom, natt som dag.
De fleste buene som ble bygd etter 1850 besto av oppholdsrom, soveloft og inngang (sjå). Buene stod helst i flomålet og var gjerne fundamentert på peler. Fram til slutten av 1800-tallet var det vanlig med ett utedo pådeling mellom mange rorbuer. Men etter besøk av fiskerilege H. Natvig i 1902 kom det krav om bygging av do i hver bu.
Oppholdsrommet, ca 20-30 kvadratmeter var satt opp rundtømmer eller plank, og hadde bra gulv. Her var en kokeovn og langbord med benker. En bratt trapp førte i et hjørne opp til loftet der fiskerne hadde sine soveplasser. Da enkelte rorbulag ca 1900 begynte å ha med seg en kvinnelig kokke, sov hun i oppholdsrommet. I enkelte rorbuer sov fiskerne i oppholdsrommet, det var da 2 køyer i høyden.
Sjåen var et enklere tilbud til rorbua, hvor det ble bøtet garn og egnet line, i tillegg til å oppbevare fiskerutstyr.
Opp til fire båtlag kunne bo i samme rorbu. Det var som regel båtlag som hadde høvedsmann fra samme sted. Navnene på buene viste gjerne hvilke steder langs kysten fiskerne kom fra.
Kilder
- Otterøy historielag. Tidsbilder nr V.