WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Forskjell mellom versjoner av «Rosendal kino»

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
(Historie)
(Kilde)
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 10: Linje 10:
  
 
== Historie ==
 
== Historie ==
*Åpnet 23.januar 1921 som Rosendal Teater. [[Erik Waldemar Glosimodt]] var arkitekt. Kinoen hadde drøyt 900 sitteplasser - 125 på galleriet. Frescomaleriene i salen var utført av maleren Paul Ansteinsson. Kinoen ble bygget i Strinda kommune, like ved bygrensen. I Trondheim var det kommunal kino og priavate kunne ikke starte kino. Strinda kommune ga konsesjon til kinoen mot å få 10% av bruttoinntekten - av teater-, konsert- og kinodrift. Utbygger og eier var A/S Rosendal teater. Aksjeselskapet ble opprettet 20. februat 1920 med en aksjekapital på kr. 200 000. Initiativtakere og største aksjeiere (ca 50 % til sammen) var margarinfabrikant Arnfinn Heje (A/S Agra margarinfabrikk) og pianofabrikant Karl Hals-Olsen (Brødrene Hals pianofabrikk), bosatt i Christiania. Pianohandler Jonas Kaabø i Trondhjem var også aksjeeier og var med fra starten av - i planlegging, utbygging og som dagig leder fram til Trondhjem kommune leide kinoen. Heje og Hals-Olsen var meget opptatt av  film og kinoer, de investerte også i en kino  i Aker, Kino-Paleet,  rett ved bygrensen til Oslo i 1924, og  de hadde agentur for Norge for MGM sine filmer på 1920-tallet.
+
*Åpnet 23.januar 1921 som Rosendal Teater. [[Erik Waldemar Glosimodt]] var arkitekt. Kinoen hadde drøyt 900 sitteplasser - 125 på galleriet. Frescomaleriene i salen var utført av maleren Paul Ansteinsson. Kinoen ble bygget i Strinda kommune, like ved bygrensen. I Trondheim var det kommunal kino og priavate kunne ikke starte kino. Strinda kommune ga konsesjon til kinoen mot å få 10% av bruttoinntekten - av teater-, konsert- og kinodrift. Utbygger og eier var A/S Rosendal teater. Aksjeselskapet ble opprettet 20. februat 1920 med en aksjekapital på kr. 200 000. Initiativtakere og største aksjeiere (ca 50 % til sammen) var margarinfabrikant [http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0217.html Arnfinn Heje] (A/S Agra margarinfabrikk) og pianofabrikant Karl Hals-Olsen (Brødrene Hals pianofabrikk), bosatt i Christiania. Pianohandler Jonas Kaabø i Trondhjem var også aksjeeier og var med fra starten av - i planlegging, utbygging og som dagig leder fram til Trondhjem kommune leide kinoen. Heje og Hals-Olsen var meget opptatt av  film og kinoer, de investerte også i en kino  i Aker, Kino-Paleet,  rett ved bygrensen til Oslo i 1924, og  de hadde agentur for Norge for MGM sine filmer på 1920-tallet.
  
 
*Fra 1929 leide A/S Rosendal teater ut kinoen til Trondheim kommunale kinomatografer for kr. 40 000 pr. år. Rosendal Teater hadde da bestilt lydfilmutstyr. Dette ble overført til Verdensteatret.
 
*Fra 1929 leide A/S Rosendal teater ut kinoen til Trondheim kommunale kinomatografer for kr. 40 000 pr. år. Rosendal Teater hadde da bestilt lydfilmutstyr. Dette ble overført til Verdensteatret.
Linje 44: Linje 44:
 
*[[Rosendal - kulturens tempel]]. Artikkel av Jan Nordstrand i Årbok 2014, ''Strinda - den gang da''
 
*[[Rosendal - kulturens tempel]]. Artikkel av Jan Nordstrand i Årbok 2014, ''Strinda - den gang da''
 
* Adresseavisen 24.09.1964 - Intervju med Jonas Kaarbø ved hans 90-årsdag.
 
* Adresseavisen 24.09.1964 - Intervju med Jonas Kaarbø ved hans 90-årsdag.
* Love for A/S Rosendal (1920)
+
* Love for A/S Rosendal (1920) (Trondheim byarkiv)
 
* A/S Rosendal - forhandlingsprotokoll 1951 - 1957. (Trondheim byarkiv)
 
* A/S Rosendal - forhandlingsprotokoll 1951 - 1957. (Trondheim byarkiv)
 
*Trondheim filmklubbs hjemmeside
 
*Trondheim filmklubbs hjemmeside

Revisjonen fra 15. jan. 2020 kl. 14:23

Rosendal Teater.jpg
Rosendal kino eller Rosendal Teater ligger i Innherredsveien 73 og ble oppført i 1921. Den ordinære kinodriften ble nedlagt i 1986.

I desember 1986 ble John Wayne i Rio Bravo den siste som fikk ri over lerretet i kommunal regi. Rosendal ble nedlagt som kino, sviktende besøkstall og driftsunderskudd ble oppgitt som grunn. Etter Sentrum kinos død i 1991 og med etableringen av Cinemateket flyttet både Trondheim Filmklubb og Cinemateket inn på Rosendal Teater høsten 1993.

Eddieval-trikk (1970)
Foto: Trondheim Byarkiv
Rosendal i september 2008
Foto: Jan Habberstad
Nye Rosendal Teater 2019
Foto: Bygg.no
Rosendal Kafė 2019
Foto: Trygve Lundamo

Rosendal har også innehatt kultstatus blant NTH-studenter. De hadde av en eller annen grunn gitt den franske filmskuespilleren Eddie Constantine heltestatus og møtte på femti- og sekstitallet trofast opp i gallaantrekk ved premierene. Når de avholdt sine "Eddie-valer" til ære for stjernen dro man i chartret trikk til det hellige tempel på Rosendal.

Historie

  • Åpnet 23.januar 1921 som Rosendal Teater. Erik Waldemar Glosimodt var arkitekt. Kinoen hadde drøyt 900 sitteplasser - 125 på galleriet. Frescomaleriene i salen var utført av maleren Paul Ansteinsson. Kinoen ble bygget i Strinda kommune, like ved bygrensen. I Trondheim var det kommunal kino og priavate kunne ikke starte kino. Strinda kommune ga konsesjon til kinoen mot å få 10% av bruttoinntekten - av teater-, konsert- og kinodrift. Utbygger og eier var A/S Rosendal teater. Aksjeselskapet ble opprettet 20. februat 1920 med en aksjekapital på kr. 200 000. Initiativtakere og største aksjeiere (ca 50 % til sammen) var margarinfabrikant Arnfinn Heje (A/S Agra margarinfabrikk) og pianofabrikant Karl Hals-Olsen (Brødrene Hals pianofabrikk), bosatt i Christiania. Pianohandler Jonas Kaabø i Trondhjem var også aksjeeier og var med fra starten av - i planlegging, utbygging og som dagig leder fram til Trondhjem kommune leide kinoen. Heje og Hals-Olsen var meget opptatt av film og kinoer, de investerte også i en kino i Aker, Kino-Paleet, rett ved bygrensen til Oslo i 1924, og de hadde agentur for Norge for MGM sine filmer på 1920-tallet.
  • Fra 1929 leide A/S Rosendal teater ut kinoen til Trondheim kommunale kinomatografer for kr. 40 000 pr. år. Rosendal Teater hadde da bestilt lydfilmutstyr. Dette ble overført til Verdensteatret.
  • Fikk anlegg for lydfilm i 1931.
  • Bygningsmessige endringer av Håkon Bleken senior i 1939.
  • Stengt av tyskerne fra jul 1940.
  • I 1957 kjøpte Rosendal kino alle aksjene i A/S Rosendal teater for kr. 430 000.
  • Kjent som byens barne- og westernkino store deler av 1900-tallet.
  • Bygget om i 1969 da galleriet ble fjernet for å gjøre plass til et nytt maskinrom, og bygningen ble pusset opp utvendig.
  • Da Sentrum kino ble lagt ned i 1991 flyttet Trondheim Filmklubb og Cinemateket inn på Rosendal Teater.
  • Cinemateket og Trondheim filmklubb la ned driften i 2010.
  • Utbygger Karl-Johan Kopreitan kjøpte bygningen i desember 2010.
  • 2012: Kopreitan ønsker å bygge et nytt bygg i hagen på østsiden av den gamle kinobygningen.
  • 2019: 23. august gjenåpner Rosendal Teater med ombygging og nytt bygg. Teaterhuset Avant Garden flytter inn og skifter navn til Rosendal Teater.

Ombygging og nybygg

Bygget inneholder nå en totalt renovert teaterbygning, med tre teatersaler, tidsmessige garderober og tekniske rom, en tiltalende kafė – og et helt nytt tilbygg i glass og metall.

Fint tilbygg

I tillegg til at den opprinnelige bygningen har fått et nytt innhold, er det også utvidet med et tilbygg på østsiden. Skibnes Arkitekter har stått også for utformingen av dette – i glass og metall. Tilbygget i seg selv har fått en spennende utforming, men først og fremst har det skapt en flott kontrast til den opprinnelige bygningen. Det overdøver på ingen måte hovedbygningen, men fremhever den gjennom å vise hvor elegant ikke minst inngangspartiet med høye, tidstypiske artdeco-søyler er.

Moderne innvendig

Tilbygget inneholder en rekke funksjoner som er avgjørende for at et moderne teater skal kunne fungere, både som teater og et allsidig kulturhus.

Tre teatersaler

Det er blitt plass til hele tre teatersaler i bygget. Hovedsalen har et amfi som kan trekkes inn. Med amfiet vil det være cirka 200 sitteplasser, men om det trekkes inn for å gi plass for eksempel til konserter vil salen – og huset – romme adskillig flere. Videre en det en mellomstor sal utformet som en «black box», den vil gi sitteplasser til cirka 100 tilskuere. Det er også en mindre prøvesal som ligger i nybygget. Også her vil det kunne settes opp forestillinger, og publikumskapasiteten her er på cirka 50 personer.

Se også


Kilde

  • Rosendal - kulturens tempel. Artikkel av Jan Nordstrand i Årbok 2014, Strinda - den gang da
  • Adresseavisen 24.09.1964 - Intervju med Jonas Kaarbø ved hans 90-årsdag.
  • Love for A/S Rosendal (1920) (Trondheim byarkiv)
  • A/S Rosendal - forhandlingsprotokoll 1951 - 1957. (Trondheim byarkiv)
  • Trondheim filmklubbs hjemmeside
  • Trondheim Byleksikon
  • Adresseavisen
  • Bygg.no

Eksterne lenker