WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Sagbruksdrift på Byneset 1610-1663

Fra WikiStrinda
Revisjon per 24. nov. 2020 kl. 14:13 av Jan H (diskusjon | bidrag)

Hopp til: Navigasjon, søk

Sagbruksdrift Strinda, Klæbu og Byneset 1610-63 er beskrevet av Folke Forfang i en artikkel fra 2020. Her er utdrag vedrørende Byneset:

Tal på sager og produksjon i denne delen av Strinda fogderi:

I det området av Strinda fogderi som forfatteren beskriver, var det 14 ulike sager mellom 1620 og 1663. 5 av disse lå i det senere Byneset herred og Leinstrand herred. Dei fordelte seg slik innafor undersøkelsesområdet i tre periodar:

Sager i Trondheim og Strinda

Nr 1. Schelbred sag
Her Mogens Lauritsen 1627-34. Produksjon 110 tylfter.
Øllegaard s. her Mogens Lauritsen 1635. Ingen produksjon.
Anders Jensen Hellekand1636-55. Produksjon 1 155 tylfter til 1644.
Nr 2. Flatås sag/Leerbekk sag
Mogens Lauritsen 1620-27. Produksjon 48 tylfter.
Morten Lauritsen 1644. Nr 3. Stene sag
Her Anders på Byneset 1623. Produksjon 40 tylfter.
Morten Lauritsen 1643-46. Produksjon 300 tylfter i 1643.
Her Michel Andersen 1643-61. Ingen produksjon, bare grunnleielister.
Nr 4. Ringvål sag
Christoffer Bjørnsen i Trondheim 1622-24. Produksjon 40 tylfter i 1623.
Ments Christoffersen 1625-26. Produksjon 44 tylfter.
Nr 5. Stav sag
Alexander Samson 1623-36. Produksjon 915 tylfter.
Alexander Samson og Mads Pedersen 1637-39. Produksjon 380 tylfter.
Alexander Samson 1640-44. Produksjon 450 tylfter til 1644.
Kanelichen s: Alexander Samson 1646-49.
Laurids Bastiansen 1650-63.


Produksjonen fordelte seg slik:

Tal på sager

Utviklinga er lettare å få oversikt over når ein viser det grafisk:

Produksjon i tylfter sgbord

Vi ser at Strinda hadde dei fleste sagene og størst produksjon. Vi ser også at produksjonen var størst i perioden 1620-30 og så vart lågare ettersom tida gjekk. Her er det tydelig at den best tilgjengelige skogen tidleg vart uthogge, for mens denne delen av Strinda fogderi hadde minst produksjon i perioden 1661-63, så hadde heile Strinda fogderi størst produksjon i samme periode.

Dei største produsentane i tre periodar
Det var mange store og små produsentar i denne perioden. Vi vil her vise kven som var dei største i tre periodar, 1620-30, 1631-43 og 1661-63:

Dei største produsentar.png

Opplysningar om den enkelte sageigaren finn ein i lista bakerst i artikkelen.

Bondesager
Dei aller fleste sageigarane på denne tida var enten borgarar eller prestar. I denne delen av Strinda fogderi var det berre ei bondesag, Solem sag i Klæbu. Dette var ei lita sag som var i drift frå 1619-43 med total produksjon på 611 tylfter. I åra 1619-26 var presten i Klæbu medeigar.

Sageigarane på Byneset:
Her skal vi vise ein alfabetisk oversikt over sageigarane på Byneset og Leinstrand i perioden 1618-1663, og kven dei var. Naboen i øst, Byåsen er tatt med i oversikten


Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår.


Se også

  • Hele artikkelen i pdf-format,se her

Kjelder

  • Denne artikkelen bygger på ei undersøking av opplysningar for perioden 1590-1663 om sagbruksdrift i Norge i skattelistene som ein finn på Digitalarkivet.

Det er to listetyper som er av interesse, grunnleielistene og skattelistene. Grunnleielistene er berre brukt for Trøndelag, mens skattelistene er brukt for heile landet. For Trøndelag er alle sagene identifisert med navn, plassering og sageigar gjennom heile perioden, mens det for resten av landet bare er registrert talet på sager og produksjon for kvart år.

  • Listene som er brukt finn ein i Digitalarkivet her:

• Lensregnskapa 1610-60:
o Sagavgift for Trøndelag 1620-60
o Landskatten fram til 1638
o Unionskatten 1638-44
o Kontribusjon 1644-60
• Stiftsamtsregnskapen 1661-63
• Landkommisjonen 1661 i listene for lagdømma 1661
Kartutsnitta er henta frå Norgeskart på nettet.

  • Personopplysningane om sageigarane er i hovedsak henta frå bøkene til Svein Tore Dahl:

Svein Tore Dahl 1999: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536–1660
Svein Tore Dahl 1999: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660–1700
Svein Tore Dahl 1999: Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536–1700
Svein Tore Dahl 2000: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536–1700

  • Opplysningene frå Kristiansunds historie er henta frå:

Johnsen, Arne Odd, Kristiansunds historie 1:1-2, Kristiansunds historienemnd 1942-1951, side 66.

  • Norske Riksregistranter (NRR) digitalt frå Nasjonalbiblioteket.