WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Smedstrand»
m |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Smedstrand''' ligger mellom [[Grytbakkstranda]] og [[Være]] og er oppkalt etter Jo Stene («Jo Smed») som hadde en [[smie]] her. | [[Bilde:|thumb|Smedstrand. Foto: Jan Habberstad]] '''Smedstrand''' ligger mellom [[Grytbakkstranda]] og [[Være]] og er oppkalt etter Jo Stene («Jo Smed») som hadde en [[smie]] her. | ||
Tyskerne opprettet under andre verdenskrig et artilleriverksted for sitt luftforsvar på Smedstranda og anla også et avmagnetiseringsanlegg her for skip. Fra neset ble det lagt stålplater på sjøbunnen ut til en stasjon med konrollutstyr som sto på pæler. | Tyskerne opprettet under andre verdenskrig et artilleriverksted for sitt luftforsvar på Smedstranda og anla også et avmagnetiseringsanlegg her for skip. Fra neset ble det lagt stålplater på sjøbunnen ut til en stasjon med konrollutstyr som sto på pæler. | ||
Revisjonen fra 19. jun. 2009 kl. 10:30
[[Bilde:|thumb|Smedstrand. Foto: Jan Habberstad]] Smedstrand ligger mellom Grytbakkstranda og Være og er oppkalt etter Jo Stene («Jo Smed») som hadde en smie her. Tyskerne opprettet under andre verdenskrig et artilleriverksted for sitt luftforsvar på Smedstranda og anla også et avmagnetiseringsanlegg her for skip. Fra neset ble det lagt stålplater på sjøbunnen ut til en stasjon med konrollutstyr som sto på pæler.
De satte høyspent strøm på platene og kjørte fartøyer over for å avmagnetisere dem. Dette er en kjent teknikk som også brukes i dag. Tyskerne anla et sidespor ned til området og hadde godsvogner med strømaggregat på stående på stedet. Inne på land var det en kombinert boligbrakke og kontorer som fremdeles står, og er ombygget til bolig. Artilleriverkstedet står også fremdeles.
Litteratur
- Karl H. Brox og Øivind Leren «Langs Ladestien fra Ladehammeren til Være»
Kilde
- Karl H. Brox og Øivind Leren «Langs Ladestien fra Ladehammeren til Være»