WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Sonderabteilung Lola

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Sonderabteilung Lola var en spesialavdeling i Sipo underlagt Gestapo i Trondheim, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men først i 1942 ble det navnet på avdelinga.

Opprettelsen

Rinnanbandens historie starter med Rinnans agentvirksomhet fra 1940 og utover. I krigens første dager var Rinnan i norsk tjeneste; han meldte seg til Hæren og var med i krigsoperasjonene i Nord-Trøndelag fram til kapitulasjonen. Utover sommeren skifta han så side. Han fikk kontakt med Gerhard Stübs, som var leder for Gestapo i Trondheim, og 27. juni 1940 ansatta Stübs Rinnan som betalt agent.[1] Det første året leverte han stort sett rapporter om politiske forhold i Trøndelag og Møre og Romsdal. Etter angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 forsøkte Rinnan å melde seg til tjeneste i Waffen-SS, men han ble i stedet tatt opp som etterretningsaspirant. I januar 1942 begynte han å ha underagenter i sin tjeneste, og å bygge opp en organisasjon. Det var dette som ble til Sonderabteilung Lola, som i mars 1942 ble fast tilknytta Gestapo i Trondheim.[2]

Avdelingas virksomhet og metoder

En av Rinnanbandens viktigste metoder var å infiltrere motstandsnettverk. Ofte ble det brukt provokatører som organiserte eller oppfordret til motstandshandlinger for å lokke fram motstandsfolk. Når man visste nok til å rulle opp et nettverk, ble motstandsfolk arrestert og avhørt.

Da gruppa fikk status som avdeling i Sipo fikk medlemmene også fullmakt til å utføre avhør. Rinnan hadde tidligere måttet rapportere motstandsfolk til sine Gestapo-kontakter, Gemmecke og Gerhard Flesch. Rinnanbanden ble berykta for sin bruk av tortur, som førte til flere dødsfall og at flere fikk uhelbredelige skader på kropp og sinn. Dokumentene fra rettsoppgjøret avslører grusomme detaljer om torturen. Et eksempel fra saken til Hans Birger Egeberg, som ble dømt til døden (se nedenfor) kan nevnes: Under mishandling av en motstandsmann i mars 1945 foregikk det mishandling i 36 sammenhengende timer, med slag, pisking og spark. Offeret ble tvunget til å rulle seg i knust glass. Egeberg svidde på et tidspunkt inn et hakekors på ryggen hans med ei oppvarma ildrake.[3]. Dette er bare et av mange eksempler, og dessverre er det representativt for den behandling Rinnanbanden utsatte mennesker for.

Flere av de arresterte ble sendt i konsentrasjonsleir, eller ble henretta av tyskerne på et senere tidspunkt. I forbindelse med rettsoppgjøret ble det samla opplysninger som tyder på at mer enn åtti mennesker mista livet som direkte eller indirekte konsekvens av bandens virksomhet.[4] Dette omfatter dødsfall under tortur, likvideringer av motstandsfolk og av flere av bandens egne folk (gjort uten godkjenning fra Gestapo) og dødsfallene i leire og på rettersteder.

Virkeområde

Gruppa hadde hovedkvarter i Trondheim, og var aktiv i hele Midt-Norge og på Helgeland. Rinnan ønsket å utvide aktiviteten til Bergen, men ble stoppet av det tyske sikkerhetspolitiet.[5]

I september 1943 fikk avdelingen et fast tilholdssted, Bandeklosteret, i Jonsvannsvegen 46 i Trondheim. Huset ble innredet med celler og og torturkammer i kjelleren.

Rettsoppgjøret

Ved frigjøringen i 1945 forsøkte flere medlemmer å flykte til Sverige. De hadde tatt med seg gisler. Gruppa ble stoppet og arrestert omkring halvannen mil fra grensa. Også andre medlemmer ble arrestert i Trondheimstraktene. Gruppa var beryktet og forhatt, og det ble lagt stor vekt på å finne medlemmene så de kunne stilles for retten.

Rettssakene mot bandemedlemmene foregikk i flere omganger. Hans Birger Egebergs sak ble ført først, nærmest som en prøvesak. Frostating lagmannsrett dømte ham den 15. august 1945 til livsvarig fengsel for grov tortur. Det var dissens om dommen; to av rettens medlemmer stemte for dødsstraff. Det ble sterke reaksjoner på at han ikke fikk en dødsdom, for under rettforhandlingene hadde det blitt klart at Egeberg var en av de mest aktive i den grove torturen banden sto bak. Den 20. september 1945 ble dommen skjerpet av Høyesterett. Egebergs benådingssøknad ble avslått, og han ble henretta den 3. oktober 1945 på Kristiansten festning.[6]

Den største samla prosessen omfatta tredve medlemmer, deriblant Henry Rinnan, og ble ført høsten 1946. En annen stor sak, med tretten tiltalte, fulgte våren 1947. Det var også noen separate rettssaker som ble ført. Totalt var det omkring 70 personer som var medlem av banden i løpet av okkupasjonsårene, men flere av disse var døde før rettsoppgjøret.

58 medlemmer ble domfelt under oppgjøret. Av disse fikk tolv dødsdom, hvorav to ble omgjort til livsvarig fengsel. Elleve av dødsdommene ble felt i hovedprosessen, mens Egeberg som nevnt over ble dømt til døden tidligere. Elleve personer fikk livstidsfengsel, inkludert de to som opprinnelig ble dømt til døden. De andre fikk fengselsstraffer på mellom seks måneder og ni år.

Medlemmer

Totalt var omkring 70 personer knytta til Rinnanbanden i løpet av okkupasjonsåra. Dette omfatter både kjernemedlemmer og betalte agenter med tilknytning over kortere tid. Det var stor gjennomtrekk, og det var trolig ikke på noe tidspunkt mer enn rett i overkant av 30 personer som var tilknytta banden.

De følgende er blant de mest kjente medlemmene i gruppa:[7]


Navn Ved rettsopppgjøret Merknader
Henry Rinnan Dømt til døden Henrettet 1. februar 1947 på Kristiansten festning
Per Fredrik Bergeen Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning
Karl Dolmen Mistet livet under flukt på
Inderøya i Nord-Trøndelag mai 1945
Hans Birger Egeberg Dømt til døden Henrettet 4. oktober 1945 på Kristiansten festning
Ivar Grande Likvidert av Heimefronten i Ålesund 1944.
Gift med Kitty Grande.
Kitty Grande 20 års tvangsarbeid Gift med Ivar Grande, etter avsonet dom gift Fitte i Sverige
Harald Grøtte Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning
Olaus Salberg Peter Hamrun Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning
Arild Hjulstad-Østby Dømt til døden av en tysk SS- og politidomstol
i 1943 for voldtekt, drap og for å ha våpen ulovlig.
Harry Arnfinn Hofstad Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning
Bjarne Konrad Jenshus Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning
Inga Elvine Lerfald Tvangsarbeid på livstid
Osvald William Lyngstad Dom livsvarig
Aksel Julius Mære Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning
Kristian Johan Randahl Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning
Harry Aleksander Rønning Dømt til døden Henrettet 12. juli 1947 på Kristiansten festning
Ingvar Aalberg Tvangsarbeid på livstid


Kilde


Referanser

  1. Vaale, 2004 s. 93.
  2. Vaale 2004, s. 94. Se også Pryser, 2001 ss. 253 ff.
  3. Vaale, 2004 s. 74
  4. Vaale, 2004 s. 94; med henvisning til Riksadvokatens Meddelelsesblad hefte 48, 1948, s. 23.
  5. Norsk krigsleksikon, s. 357.
  6. Vaale, 2004 ss. 74-76.
  7. En fullstendig oversikt over medlemmene finnes på Rinnanbanden.no.


Eksterne lenker