WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Staaltaugen»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(17 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Staaltaugen.jpg|thumb|Staaltaugen]][[Bilde:Ståltaugen-bygget Lade 2009.jpg|thumb|Ståltaugen luftfoto 2009]][[Bilde:Reklstaaltaugen.jpg|thumb|Reklame 1954]]
[[Bilde:Norsk staaltaug - lokale.jpg|thumb|Staaltaugens lokaler i Stjørdalsveien 1949]][[Bilde:Staaltaugen.jpg|thumb|Staaltaugen]][[Bilde:Ståltaugen-bygget Lade 2009.jpg|thumb|Ståltaugen luftfoto 2009]][[Bilde:Reklstaaltaugen.jpg|thumb|Reklame 1954]]
'''A/S Norsk Staaltaugfabrikk''' ble grunnlagt 2. mars 1917. Fabrikken ble reist på [[Rønningssletten]] ved [[Lilleby]]. [[Julianus Holm]] ble ansatt som disponent i 1924. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia, og de tre søsterfabrikkene Staaltaugen, A/S Norsk Manillaindustri (grunnlagt 1934) og A/S Norsk Ståltrådtrekkeri (grunnlagt 1939) produserte 109 millioner tonn i 1965. På det meste var det 150 ansatte.
'''A/S Norsk Staaltaugfabrikk''' ble grunnlagt 2. mars 1917. Fabrikken ble reist på [[Rønningsletta]] ved [[Lilleby]]. [[Julianus Holm]] ble ansatt som disponent i 1924. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia, og de tre søsterfabrikkene Staaltaugen, [[Norsk Manillaindustri A/S]] (grunnlagt 1934) og [[Norsk Ståltrådtrekkeri A/S]] (grunnlagt 1937) produserte 109 millioner tonn i 1965. På det meste var det 150 ansatte.


Bedriften holdt opprinnelig til i Stjørdalsveien 17 og kom i økonomiske vanskeligheter i 1920- årene.  Bedriften ble rekonstruert i 1924 og deretter i 1929 med den svenske friherre Gerhard de Geer som største aksjonær.
Bedriften holdt opprinnelig til i [[Stjørdalsveien]] 17 og kom i økonomiske vanskeligheter i 1920- årene.  Bedriften ble rekonstruert i 1924 og deretter i 1929 med den svenske friherre Gerhard de Geer som største aksjonær.Fabrikkens merkantile leder i 1946 var kontorsjef [[Thorleif Hugdahl]] (6.4.1898 -[http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1055795 1.11.1957]). Teknisk direktør var [[Ove Falck Holm]] ( 27.12.  1911- [http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1037963 7.2.1963]).


[[Bilde:Staaltaugen 2008.JPG|830px|Staaltaugens siste bygning]]
[[Bilde:Staaltaugen 2008.JPG|500px|Staaltaugens siste bygning]]


Det er Forsvarets logistikkavdeling som nå benytter Staaltaugens lokaler. <br>Foto: Jan Habberstad
Det er Forsvarets logistikkavdeling som senere benyttet Staaltaugens lokaler. <br>Foto: Jan Habberstad


I 1972 flyttet fabrikken til Haakon VIIs gate 14. Bedriften ble i 1983 fusjonert med AS Elkems ståltauavdeling i Tønsberg og det svenske konsernet AB Gunnebos tilsvarende virksomhet i Varberg. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Scanrope AS.
I 1972 flyttet fabrikken til Haakon VIIs gate 14. Bedriften ble i 1983 fusjonert med AS Elkems ståltauavdeling i Tønsberg og det svenske konsernet AB Gunnebos tilsvarende virksomhet i Varberg. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Scanrope AS. I  2013  er  den  en  del  av  det
verdensomspennende firma Parker Hannifin Corporation med 61.000 arbeidere i
48  land.


[[Bilde:Avisutklpp 29.4.jpg|830px|Artikkel 28.4.1975]]
[[Bilde:Avisutklpp 29.4.jpg|620px|Artikkel 28.4.1975]]


Staaltaugen hadde planer for utvidelse i Trondheim, men på Lade var det plassmangel. Lenge ble overtakelsene av ledige arealer etter [[Strinden Teglverk]] på [[ Søndre Reitgjerdet]] vurdert, men dette ble det ikke noe av.
Staaltaugen hadde planer for utvidelse i Trondheim, men på Lade var det plassmangel. Lenge ble overtakelsene av ledige arealer etter [[Strinden Teglverk]] på [[ Søndre Reitgjerdet]] vurdert, men dette ble det ikke noe av.
Linje 16: Linje 18:
Virksomheten i Trondheim ble lagt ned i 1989, og anlegget i Haakon VIIs gate ble solgt til Forsvaret.
Virksomheten i Trondheim ble lagt ned i 1989, og anlegget i Haakon VIIs gate ble solgt til Forsvaret.


Bygningene ble revet i 2020.
   
   


Linje 25: Linje 28:
Bildet viser de gamle lokalene til Staaltaugen i Stjørdalsveien 17.
Bildet viser de gamle lokalene til Staaltaugen i Stjørdalsveien 17.


[[Bilde:Lade 1974 kart.jpg|Kart over Lade 1974]]
[[Bilde:Lade 1974 kart.jpg|620px|Kart over Lade 1974]]


Her ser vi kart over [[Lade]] fra 1974. Stjørdalsveien 17 er rett vest og nord for jernbaneundergangen ved [[Meråkerbanen]].
Her ser vi kart over [[Lade]] fra 1974. Stjørdalsveien 17 er rett vest og nord for jernbaneundergangen ved [[Meråkerbanen]].


== Kilder ==
== Kilder ==
* 1. AS Norsk Ståltaugfabrik 1917-1967
* 1. AS Norsk Ståltaugfabrik 1917-1967
* 2. Trondheim byleksikon
* 2. Trondheim byleksikon
* 3. NIF Trøndelag avdeling gjennom femti år. Trondheim 1961.
* 3. NIF Trøndelag avdeling gjennom femti år. Trondheim 1961.


== Se også ==
*[https://www.strindahistorielag.no/histpo/Fra_reperbane_til_Staltaugen.pdf Per Øverland: Fra reperbane til Staltaugen PØ-097]
*[https://www.strindahistorielag.no/histpo/Industri_pa_Lademoen.pdf Per Øverland: Industri på Lademoen PØ-137]


[[Kategori:Bedrift]][[Kategori:Lademoen]][[Kategori:Lade]]
[[Kategori:Bedrift]][[Kategori:Lademoen]][[Kategori:Lade]]
[[Kategori:1917]][[Kategori:1924]]
[[Kategori:1917]][[Kategori:1924]][[Kategori:Hendelser i mars]]
[[Kategori:1972]][[Kategori:1983]]
[[Kategori:1972]][[Kategori:1983]]
[[Kategori:1989]]
[[Kategori:1989]][[Kategori:2020]]
[[Kategori:Annonser]]
[[Kategori:Annonser]][[Kategori:Per Øverland]]

Nåværende revisjon fra 3. jan. 2022 kl. 14:48

Staaltaugens lokaler i Stjørdalsveien 1949
Staaltaugen
Ståltaugen luftfoto 2009
Reklame 1954

A/S Norsk Staaltaugfabrikk ble grunnlagt 2. mars 1917. Fabrikken ble reist på Rønningsletta ved Lilleby. Julianus Holm ble ansatt som disponent i 1924. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia, og de tre søsterfabrikkene Staaltaugen, Norsk Manillaindustri A/S (grunnlagt 1934) og Norsk Ståltrådtrekkeri A/S (grunnlagt 1937) produserte 109 millioner tonn i 1965. På det meste var det 150 ansatte.

Bedriften holdt opprinnelig til i Stjørdalsveien 17 og kom i økonomiske vanskeligheter i 1920- årene. Bedriften ble rekonstruert i 1924 og deretter i 1929 med den svenske friherre Gerhard de Geer som største aksjonær.Fabrikkens merkantile leder i 1946 var kontorsjef Thorleif Hugdahl (6.4.1898 -1.11.1957). Teknisk direktør var Ove Falck Holm ( 27.12. 1911- 7.2.1963).

Staaltaugens siste bygning

Det er Forsvarets logistikkavdeling som senere benyttet Staaltaugens lokaler.
Foto: Jan Habberstad

I 1972 flyttet fabrikken til Haakon VIIs gate 14. Bedriften ble i 1983 fusjonert med AS Elkems ståltauavdeling i Tønsberg og det svenske konsernet AB Gunnebos tilsvarende virksomhet i Varberg. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Scanrope AS. I 2013 er den en del av det verdensomspennende firma Parker Hannifin Corporation med 61.000 arbeidere i 48 land.

Artikkel 28.4.1975

Staaltaugen hadde planer for utvidelse i Trondheim, men på Lade var det plassmangel. Lenge ble overtakelsene av ledige arealer etter Strinden TeglverkSøndre Reitgjerdet vurdert, men dette ble det ikke noe av.

Virksomheten i Trondheim ble lagt ned i 1989, og anlegget i Haakon VIIs gate ble solgt til Forsvaret.

Bygningene ble revet i 2020.


På dette kartet fra 1974 vises plasseringen i Haakon VIIs gate 14 rett vest for Leangengård.

Staaltaugen gamle lokaler

Bildet viser de gamle lokalene til Staaltaugen i Stjørdalsveien 17.

Kart over Lade 1974

Her ser vi kart over Lade fra 1974. Stjørdalsveien 17 er rett vest og nord for jernbaneundergangen ved Meråkerbanen.

Kilder

  • 1. AS Norsk Ståltaugfabrik 1917-1967
  • 2. Trondheim byleksikon
  • 3. NIF Trøndelag avdeling gjennom femti år. Trondheim 1961.

Se også