WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Strinda prestegjeld

Fra WikiStrinda
Revisjon per 25. okt. 2012 kl. 12:14 av Jan (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Strinda prestegjeld (Lade) hadde i 1589 4 kirker og 1 prest. Lade kirke var hovedkirke, og anneksene var Malvik, Bratsberg og Mostadmarka. I Mostadmarka skulle det være gudstjeneste 4 ganger i året. Reformasen forutsatte at biskopen forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen. Sokneprestembetet i Strinda var på en måte kombinert med bispeembetet, en ordning som varte til 1841. Sokneprestembetet ble styrt av en visepastor. Ved kgl.res. 31.5.1851 ble det bestemt at Strinda fra 1.1.1852 skulle betjenes av en sokneprest og en residerende kapellan, og Strinda ble dermed et "fritt" soknekall.

Ved reskript 23.2.1714 ble det tillatt å bygge en kirke til bruk for beboerne på Bakklandet, som da var forstad til Trondheim. Ved kgl.res. 2.6.1846 ble Bakke sokn (Bakklandet) skilt fra Strinda som et selvstendig prestegjeld under stiftsprostiet.

Oppsitterne på Byåsen fikk ved kgl.res. 5.8.1853 lov å bygge kirke på Havstein. Havstein kirkegård ble innviet 14.8.1856, mens kirken ble innviet 30.11.1857.

Ved kgl.res. 18.12.1886 ble det tillatt å bygge en kapellkirke i Hommelvik og anlegge en kirkegård der. Kapellet skulle ha 8 gudstjenester årlig. Ved kgl.res. 10.10.1896 ble det bestemt at Malvik sokn og Hommelvik kapelldistrikt skulle utskilles fra Strinda prestegjeld og fra 1.1.1897 utgjøre Malvik prestegjeld. Ved lov 27.6.1892 ble grensen mellom Trondheim og Strinda regulert. Denne reguleringen fikk også innvirkning på grensene for Strinda prestegjeld ved at områder som før hadde ligget innenfor Strindas grenser, ble overført til Bakklandet, Domsoknet og Ila.

Ved kgl.res. 2.11.1896 ble det tillatt å bygge et kapell for Ranheim krets av Lade hovedsokn på Ranheim gårds grunn. Kapellet ble innviet 20.4.1898.

Ved kgl.res. 11.12.1897 ble det tillatt å oppføre en ny hovedkirke på Moholt vestre i Lade hovedsokn. Der skulle det også anlegges kirkegård. Lade kirke skulle bli kapell fra den tid den nye hovedkirke ble innviet. Moholt kirke ble innviet 18.10.1900

Byåsen sokn med Havstein kapell som soknekirke ble opprettet ved kgl.res. 27.8.1910 med virkning fra 1.1.1911. Det nye soknet besto av gnr 94-110 i Strinda.

Ved kgl.res. 11.11.1932 ble det tillatt bygd et kapell for Ranheim kapelldistrikt etter arkitekt Roar Tønseths plan. Fra 1. juli 1958 ble navnet på Lade sokn i Strinda prestegjeld endret til Strinda (kgl.res. 4.7.1958). Ved kgl.res. 23.9.1960 ble Lade og Ranheim kapelldistrikter skilt ut fra Strinda sokn og prestegjeld som et eget Lade sokn og prestegjeld.

Ved kgl.res. 18.6.1976 ble de områdene som utgjorde Tempe og Valene småkirkemenighet, utskilt som eget sokn og prestegjeld. Samtidig ble Solborg-Stubban Risvollan-områdene skilt ut som eget sokn og prestegjeld, betjent av sokneprest og residerende kapellan. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 9.6.1977 ble det bestemt at ordningen skulle tre i kraft fra 1.7.1977, og at navnet på de nye prestegjeldene skulle være Tempe og Hoeggen. I brev 9.6.1977 fra KUD til stiftsdireksjonen ble det i medhold av kgl.res. 22.4.1966 fastsatt at Berg-området skulle overføres fra Strinda til Vår Frue menighet.

Se også

Kilde

  • Disnorge.no