WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Forskjell mellom versjoner av «Thrønderen»

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
(Ny side: Redningsplanken ble Trondhjem–Støren-banen, som ble bygd 1861–64. Under Huitfeldts og Trenerys ledelse begynte Fabrikken ved Nidelven å bygge et lokomotiv, til tross for at jernban...)
 
Linje 1: Linje 1:
Redningsplanken ble Trondhjem–Støren-banen, som ble bygd 1861–64. Under Huitfeldts og Trenerys ledelse begynte Fabrikken ved Nidelven å bygge et lokomotiv, til tross for at jernbaneledelsen i utgangspunktet uttrykkelig ønsket å kjøpe britiske lokomotiver. Det var ikke bygd lokomotiver i Norge tidligere. Oppgaven var teknisk krevende, og alle de skandinaviske verkstedene som forsøkte seg på dette omkring 1860, fikk store vansker. Fabrikken ved Nidelven ble intet unntak. Da lokomotivet Thrønderen stod ferdig 1862, var pengene slutt og bedriften måtte refinansieres.
+
Under [[Arild Christopher Huitfeldt]]s og [[John Trenery]]s ledelse begynte [[Fabrikken ved Nidelven]] å bygge et lokomotiv, til tross for at jernbaneledelsen i utgangspunktet uttrykkelig ønsket å kjøpe britiske lokomotiver. Det var ikke bygd lokomotiver i Norge tidligere. Oppgaven var teknisk krevende, og alle de skandinaviske verkstedene som forsøkte seg på dette omkring 1860, fikk store vansker. Fabrikken ved Nidelven ble intet unntak. Da lokomotivet '''Thrønderen''' stod ferdig 1862, var pengene slutt og bedriften måtte refinansieres.

Revisjonen fra 12. mai 2017 kl. 19:18

Under Arild Christopher Huitfeldts og John Trenerys ledelse begynte Fabrikken ved Nidelven å bygge et lokomotiv, til tross for at jernbaneledelsen i utgangspunktet uttrykkelig ønsket å kjøpe britiske lokomotiver. Det var ikke bygd lokomotiver i Norge tidligere. Oppgaven var teknisk krevende, og alle de skandinaviske verkstedene som forsøkte seg på dette omkring 1860, fikk store vansker. Fabrikken ved Nidelven ble intet unntak. Da lokomotivet Thrønderen stod ferdig 1862, var pengene slutt og bedriften måtte refinansieres.