WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Tilfredshet»
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Tilfredshet matr.nr. 29, løpenr. 258, er utskilt av [[Elgeseter]]. Tilhørte fra 1817 kjøpmann Michal Ursin. | Tilfredshet matr.nr. 29, løpenr. 258, er utskilt av [[Elgeseter]]. Tilhørte fra 1817 kjøpmann Michal Ursin. | ||
I 1827 blev enkemadame Trine Rechilieu eier av Tilfredshet. Hun overdrog i 1840 eiendommen til sin sønn Nathanael Carensius Rechelieu. I 1858 solgtes den ved auksjon til Fredrik Lorck. | I 1827 blev enkemadame Trine Rechilieu eier av Tilfredshet. Hun overdrog i 1840 eiendommen til sin sønn Nathanael Carensius Rechelieu. I 1858 solgtes den ved auksjon til Fredrik Lorck. | ||
Tilfredshet gikk over fra [[Strinda]] herred til byen i 1863, som kommunen kjøpte den i 1893 av familien [[Lorck & Co|Lorck]]. | Tilfredshet gikk over fra [[Strinda]] herred til byen i 1863, som kommunen kjøpte den i 1893 av familien [[Lorck & Co|Lorck]]. | ||
De første åra som kommunal eiendom huset det et lasarett. Området huset i perioden 1893-1902 også stall, vognstall og endestasjon for en av Trondhjems Omnibus og Aktieselskabs linjer. Hele området ble regulert til gravplass i 1913. Lasarettbygningene var reservesykehus fram til de ble revet i 1946. | De første åra som kommunal eiendom huset det et lasarett. Området huset i perioden 1893-1902 også stall, vognstall og endestasjon for en av Trondhjems Omnibus og Aktieselskabs linjer. Hele området ble regulert til gravplass i 1913. Lasarettbygningene var reservesykehus, Tilfredshet sykehus, fram til de ble revet i 1946. Bygningen ble fraktet til Roan og benyttet som gamlehjem der. | ||
Kapellet på Tilfredshet ble innviet i 1898. Det er tegnet av arkitekt [[Karl Norum]], i en nasjonalromantisk drage-/stavkirkeinspirert stil. Det alenestående klokketårnet lenger sør ble tegnet av arkitekt [[Nils Ryjord]]. I 1919 ble krematoriet bygd, og var i drift helt til det ble lagt ned tidlig på 2000-tallet. | Kapellet på Tilfredshet ble innviet i 1898. Det er tegnet av arkitekt [[Karl Norum]], i en nasjonalromantisk drage-/stavkirkeinspirert stil. Det alenestående klokketårnet lenger sør ble tegnet av arkitekt [[Nils Ryjord]]. I 1919 ble krematoriet bygd, og var i drift helt til det ble lagt ned tidlig på 2000-tallet. | ||
Revisjonen fra 4. apr. 2020 kl. 09:38
Tilfredshet er i dag en kirkegård i Trondheim. Gravplassen ble opprettet og vigslet i 1898, og tok gradvis over for Domkirkens og Vår Frue sogns gravplass på Elgeseter. Den ble anlagt på eiendommen Tilfredshet.
Tilfredshet matr.nr. 29, løpenr. 258, er utskilt av Elgeseter. Tilhørte fra 1817 kjøpmann Michal Ursin.
I 1827 blev enkemadame Trine Rechilieu eier av Tilfredshet. Hun overdrog i 1840 eiendommen til sin sønn Nathanael Carensius Rechelieu. I 1858 solgtes den ved auksjon til Fredrik Lorck.
Tilfredshet gikk over fra Strinda herred til byen i 1863, som kommunen kjøpte den i 1893 av familien Lorck.
De første åra som kommunal eiendom huset det et lasarett. Området huset i perioden 1893-1902 også stall, vognstall og endestasjon for en av Trondhjems Omnibus og Aktieselskabs linjer. Hele området ble regulert til gravplass i 1913. Lasarettbygningene var reservesykehus, Tilfredshet sykehus, fram til de ble revet i 1946. Bygningen ble fraktet til Roan og benyttet som gamlehjem der.
Kapellet på Tilfredshet ble innviet i 1898. Det er tegnet av arkitekt Karl Norum, i en nasjonalromantisk drage-/stavkirkeinspirert stil. Det alenestående klokketårnet lenger sør ble tegnet av arkitekt Nils Ryjord. I 1919 ble krematoriet bygd, og var i drift helt til det ble lagt ned tidlig på 2000-tallet.
Følgende stod i Nidaros i 1916:[1]
KREMATORIUM
Trondhjem kommunes krematorium på Tilfredshet kirkegård vil antakelig bli ferdig i 1916.
Stadsfysikus Henrik Ouren skriver i denne forbindelse at en fordel med likbrenningen er at man på denne måte kan bli fri de fæle ørkener hvor både velhavende og fattige er begravet.
De har som regel ingen likhet med en smukk lund.
Her i byen er det bare ved Domkirken, Vår Frue og Bakke kirke at begravelsesplassene er vakre lunder, men disse er da også nedlagt.
Hittil har likbrenningen her til lands vært forbeholdt de mer formuende.
Heretter bør enhver kunne bli brendt.
Tilfredshet gård var landsted tilhørende familien Lorck. Bildet viser grosserer, cand.jur. Karl Lorck med familie og husstand, samt noen gjester. Foto: UBiT.
Kart over Tilfredshet fra 1909
Referanse
- ↑ ...det sto i avisa 1900 - 1920. Redigert av Gerd Søraa 1983
Kilde
- Strinda bygdebok 1. bind.
- Adressa.no 11.2.2017