WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Tungen»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(32 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{arbeid pågår}}
[[Bilde:Reitgjerdet- utsnitt av soendre-trondhjems-amt-86 1866.jpg|thumb|Reitgjerdet- Tungen Utsnitt av søndre-trondhjems-amt-86 1866]] [[Bilde:Tungen-gaars-flyfoto-1952.jpg|thumb|Widerøes flyfoto over Tungen Nedre]]Navnet '''Tungen''' finnes som gårdsnavn flere steds og hentyder som regel til terrengets beskaffenhet på vedkommende sted i form av en fremspringende tunge eller lignende.
[[Bilde:Tungen-gaars-flyfoto-1952.jpg|thumb|Widerøes flyfoto]] Navnet Tungen finnes som gårdsnavn flere steds og hentyder som regel til terrengets beskaffenhet på vedkommende sted i form av en fremspringende tunge eller lignende.


Tungen i Strinda var kirkegods, tillå som sådant Frue kirkes sogneprestembede og var bykselgårrd inntil 1788.
Tungen i [[Strinda]] var kirkegods, tillå som sådant Frue kirkes sogneprestembede og var bykselgård inntil 1788.
Brukeren i 1645 var Olloff Tungen, i 1657 Morten, i 1683 Laures (Laurits), i 1701 Ole Larsen, i 1722 Lars.
Brukeren i 1645 var Olloff Tungen, i 1657 Morten, i 1683 Laures (Laurits), i 1701 Ole Larsen, i 1722 Lars.


I 1788 fikk eieren av Loholt, stiftsrevisor Hans Bernhof Øvre, kgl. tillatelse til å makeskifte Loholt på l spand med Tungen som var på ½ spand. Han solgte derefter samme år Tungen til stiftsbefalingsmann Torkel Fjeldsted. Fjeldsted var iflg. Chr. Thaulow født på Island og var stiftbefalingsmann (stiftamtmann) over
I 1788 fikk eieren av [[Loholt]], stiftsrevisor Hans Bernhof Øvre, kgl. tillatelse til å makeskifte Loholt på l spand med Tungen som var på ½ spand. Han solgte derefter samme år Tungen til stiftsbefalingsmann Torkel Fjeldsted. Fjeldsted var iflg. Chr. Thaulow født på Island og var stiftbefalingsmann (stiftamtmann) over
Trondhjem stift fra 1786 til 1795, da han flyttet til Kjøbenhavn. Han utfoldet adskillig gavnlig virksomhet i den tid han var stiftsbefalingsmann.
Trondhjem stift fra 1786 til 1795, da han flyttet til Kjøbenhavn. Han utfoldet adskillig gavnlig virksomhet i den tid han var stiftsbefalingsmann.


Han solgte i 1793 Tungen til kjøpmann Necolai Schmidt for 3800 riksdaler. Denne frasolgte i 1800 et stykke jord av Tungen til svigersønnen Carsten V. Klingenberg, som var forstander for de Angellske stiftelser.
Han solgte i 1793 Tungen til kjøpmann Necolai Schmidt for 3800 riksdaler. Denne frasolgte i 1800 et stykke jord av Tungen til svigersønnen [[Carsten Volqvarts Klingenberg]], som var forstander for [[Thomas Angells Stiftelser]].


NEDRE TUNGEN ble i 1815 av Necolai Schmidts enke solgt til grosserer Johan Peter Muller. Fra 1832 var kirkesanger Christian Lassen eier av gården. Han betalte 4000 spesiedaler for den.
Tungen Nedre ble i 1815 av Necolai Schmidts enke solgt til [[grosserer]] Johan Peter Muller. Fra 1832 var kirkesanger [[Christian Lassen]] eier av gården. Han betalte 4000 spesiedaler for den.


SØNDRE TUNGEN (øvre Tungen) ble som nevnt utskilt fra Tungen i 1802. Dens eier var fra 1800 forstander Carsten V. Klinienberg. Efter ham var grosserer Nils Møller Frick eier og derefter kjøpmann Peter Smith senior. Fra 1813 tilhørte den bakermester Johan Trederich Trutewein og efter hans død i 1824 enken madame Marie Trutewein. Hun solgte den i 1836 til Lars Nicolaisen Berg.
Tungen Øvre  ble som nevnt utskilt fra Tungen i 1802. Dens eier var fra 1800 forstander Carsten V. Klingenberg. Efter ham var grosserer Nils Møller Frick eier og derefter kjøpmann Peter Smith senior. Fra 1813 tilhørte den bakermester Johan Trederich Trutewein og efter hans død i 1824 enken madame Marie Trutewein. Hun solgte den i 1836 til Lars Nicolaisen Berg.


[[Bilde:|thumb|]]I 1865 kjøpte grosserer Paul Nicolai Finne nedre Tungen ved auksjon over kirkesanger Lassens konkursbo for 8010 spesiedaler. Samme år kjøpte han øvre Tungen av Lars N. Berg for 2225 spesiedaler. Således kom nedre og øvre Tungen igjen under samme eier og blev ett bruk. Grosserer P. N. Finne var tillike eier av øvre Rotvoll. Han oppførte den herskapelige bebyggelse på Tungen. Efter hans død i 1818 var enken Emilie Finne eier
[[Bilde:Tungen-gaard-tidlig.jpg|thumb|Tungen gård]]I 1865 kjøpte grosserer [[Paul Nicolai Finne]] nedre Tungen ved auksjon over kirkesanger Lassens konkursbo for 8010 spesiedaler. Samme år kjøpte han Tungen Øvre av Lars N. Berg for 2225 spesiedaler. Således kom nedre og øvre Tungen igjen under samme eier og blev ett bruk. Grosserer P. N. Finne var tillike eier av Rotvoll Øvre. Han oppførte den herskapelige bebyggelse på Tungen. Efter hans død i 1818 var enken Emilie Finne eierav gårdene Tungen og øvre Rotvoll inntil hun i 1882 overdrog dem til sønnen [[Hans Wingaard Finne]] (født 1852, død 1925) som overtok gården i 1882. Hans Wingaard Finne var ordfører i Strinda kommune i 1890-1895 og 1905-1914.
av gårdene Tungen og øvre Rotvoll inntil hun i 1882 overdrog dem til sønnen [[Hans Wingaard Finne]] (født 1852, død 1925) som overtok gården i 1882. Hans Wingaard Finne var ordfører i Strinda kommune i 1890-1895 og 1905-1914.


Tungen nedre og Tungen øvre (søndre) fikk gnr. 15, bnr. 2.
Tungen nedre og Tungen øvre (søndre) fikk gnr. 15, bnr. 2.


I 1920 overdrog Hans Wingård Finne og hustru Amalie disse gårder til sønnen Paul Emil Finne. I salget medfulgte flere andre eiendommer, bl. a. Leangen søndre. I 1931 solgte P. E. Finne Tungen nedre og Tungen øvre til havneingeniør Georg Møen.
I 1920 overdrog Hans Wingård Finne og hustru Amalie disse gårder til sønnen [[Paul Emil Finne]]. I salget medfulgte flere andre eiendommer, bl. a. Leangen søndre. I 1931 solgte P. E. Finne Tungen nedre og Tungen øvre til havneingeniør [[Edvard Georg Møen]].


[[Bilde:|thumb|]]Hovedhuset ble revet i 1960. Mesteparten av landbruksarelet ble senere til areal for landbruksorganisasjonene, herunder Felleskjøpet Trondheim.
[[Bilde:Tungan-gaard-mot-gaarden.jpg|thumb|Tungen gård]]Hovedhuset ble revet i 1960. Mesteparten av landbruksarelet ble senere til areal for landbruksorganisasjonene, herunder [[Felleskjøpet i Trondheim]].


[[Bilde:Ole laulos figurer tunga.jpg|Ole laulos figurer tunga.jpg]]
[[Bilde:Ole laulos figurer tunga.jpg|Ole laulos figurer tunga]]


Ole Laulos figurer på Tungen gård<br>Foto: Jan Habberstad
Ole Laulos figurer på Tungen gård<br>Foto: Jan Habberstad


== Kilde ==


==Eksterne lenker==
* 1. Strinda bygdebok 1. bind.
*[http://www.strindahistorielag.no Strinda historielag]
* 2. Årbok Strinda historielag - Strinda den gang da 2007




[[Kategori:gård]]
== Interne lenker ==
 
Artikler i Årbok for Strinda historielag 2007:
 
* Sverre Haugdal: [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Tungen_g%C3%A5rd_og_Hans_Wingaard_Finne Tungen gård og Hans Wingaard Finne]
* Randi Tvete Vik: [http://www.strindahistorielag.no/Ole-Laulo-figurer-Tungen-gaard-aarbok2007.pdf Treskjærer Ole J. Laulos figurer på Tungen gård]
* Knut O. Kristiansen: [[Grasmjølproduksjon på Tungen gård]]. Minner fra 1961 – 62
* Nils Berg:[[Landbruksenteret Tunga 1967-2007]]. En effektiv nyetablering innen norsk landbruk
* Sverre Haugdal:[[Felleskjøpet i Trondheim]]
* Nils Berg:[[Fra Bøndernes Salgslag til Nortura Trondheim]]
* Roall Hognestad:[[Fra Trondhjems Meieri til TINE Midt-Norge]]
* Jon Jullum:[[Gartnerhallen Trøndelag]]
* Egil Sødal:[[Diplom-Is på Landbrukssenteret]]
 
[[Kategori:1960]][[Kategori:1802]][[Kategori:1788]][[Kategori:Gårdene i Strinda]]
[[Kategori:gård]][[Kategori:Brøsetvegen]][[Kategori:Bromstadvegen]][[Kategori:Leangen]][[Kategori:Strindarunden]][[Kategori:Felleskjøpet]]

Nåværende revisjon fra 16. feb. 2022 kl. 13:12

Reitgjerdet- Tungen Utsnitt av søndre-trondhjems-amt-86 1866
Widerøes flyfoto over Tungen Nedre

Navnet Tungen finnes som gårdsnavn flere steds og hentyder som regel til terrengets beskaffenhet på vedkommende sted i form av en fremspringende tunge eller lignende.

Tungen i Strinda var kirkegods, tillå som sådant Frue kirkes sogneprestembede og var bykselgård inntil 1788. Brukeren i 1645 var Olloff Tungen, i 1657 Morten, i 1683 Laures (Laurits), i 1701 Ole Larsen, i 1722 Lars.

I 1788 fikk eieren av Loholt, stiftsrevisor Hans Bernhof Øvre, kgl. tillatelse til å makeskifte Loholt på l spand med Tungen som var på ½ spand. Han solgte derefter samme år Tungen til stiftsbefalingsmann Torkel Fjeldsted. Fjeldsted var iflg. Chr. Thaulow født på Island og var stiftbefalingsmann (stiftamtmann) over Trondhjem stift fra 1786 til 1795, da han flyttet til Kjøbenhavn. Han utfoldet adskillig gavnlig virksomhet i den tid han var stiftsbefalingsmann.

Han solgte i 1793 Tungen til kjøpmann Necolai Schmidt for 3800 riksdaler. Denne frasolgte i 1800 et stykke jord av Tungen til svigersønnen Carsten Volqvarts Klingenberg, som var forstander for Thomas Angells Stiftelser.

Tungen Nedre ble i 1815 av Necolai Schmidts enke solgt til grosserer Johan Peter Muller. Fra 1832 var kirkesanger Christian Lassen eier av gården. Han betalte 4000 spesiedaler for den.

Tungen Øvre ble som nevnt utskilt fra Tungen i 1802. Dens eier var fra 1800 forstander Carsten V. Klingenberg. Efter ham var grosserer Nils Møller Frick eier og derefter kjøpmann Peter Smith senior. Fra 1813 tilhørte den bakermester Johan Trederich Trutewein og efter hans død i 1824 enken madame Marie Trutewein. Hun solgte den i 1836 til Lars Nicolaisen Berg.

Tungen gård

I 1865 kjøpte grosserer Paul Nicolai Finne nedre Tungen ved auksjon over kirkesanger Lassens konkursbo for 8010 spesiedaler. Samme år kjøpte han Tungen Øvre av Lars N. Berg for 2225 spesiedaler. Således kom nedre og øvre Tungen igjen under samme eier og blev ett bruk. Grosserer P. N. Finne var tillike eier av Rotvoll Øvre. Han oppførte den herskapelige bebyggelse på Tungen. Efter hans død i 1818 var enken Emilie Finne eierav gårdene Tungen og øvre Rotvoll inntil hun i 1882 overdrog dem til sønnen Hans Wingaard Finne (født 1852, død 1925) som overtok gården i 1882. Hans Wingaard Finne var ordfører i Strinda kommune i 1890-1895 og 1905-1914.

Tungen nedre og Tungen øvre (søndre) fikk gnr. 15, bnr. 2.

I 1920 overdrog Hans Wingård Finne og hustru Amalie disse gårder til sønnen Paul Emil Finne. I salget medfulgte flere andre eiendommer, bl. a. Leangen søndre. I 1931 solgte P. E. Finne Tungen nedre og Tungen øvre til havneingeniør Edvard Georg Møen.

Tungen gård

Hovedhuset ble revet i 1960. Mesteparten av landbruksarelet ble senere til areal for landbruksorganisasjonene, herunder Felleskjøpet i Trondheim.

Ole laulos figurer tunga

Ole Laulos figurer på Tungen gård
Foto: Jan Habberstad

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Årbok Strinda historielag - Strinda den gang da 2007


Interne lenker

Artikler i Årbok for Strinda historielag 2007: