WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Vern av gravplasser i Trondheim»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 63: Linje 63:
*[[Gravplasser Ranheim kirkegård]] (ferdig fotografert og behandlet)
*[[Gravplasser Ranheim kirkegård]] (ferdig fotografert og behandlet)
*[[Gravplasser Ranheim kirkegård med titler]] (ferdig fotografert og behandlet)
*[[Gravplasser Ranheim kirkegård med titler]] (ferdig fotografert og behandlet)
* Bakke kirkegård, https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Bakke_kirkeg%C3%A5rd
==Kilder==
==Kilder==
*[https://kirken.no/globalassets/bispedommer/tunsberg/dokumenter/gravplass/2018.09.18_verneplan%20for%20gravplass%20veileder_oppslag%20til%20web_enda%20lettere.pdf Veileder for verneplan for gravplasser]
*[https://kirken.no/globalassets/bispedommer/tunsberg/dokumenter/gravplass/2018.09.18_verneplan%20for%20gravplass%20veileder_oppslag%20til%20web_enda%20lettere.pdf Veileder for verneplan for gravplasser]


[[Kategori:Gravminner i Trondheim]][[Kategori:Kulturminne]][[Kategori:2020]]
[[Kategori:Gravminner i Trondheim]][[Kategori:Kulturminne]][[Kategori:2020]]

Revisjonen fra 30. apr. 2020 kl. 07:18

Aagaard gravminne på Ranheim kirkegård

Kirkelig Fellesråd ønsker å legge frem en plan for vern av gravplasser i Trondheim. Verneplanen ønskes framlagt i fjerde kvartal 2020.

Det har blitt etablert en prosjektgruppe med blant annet representanter fra fylkeskommunen, Riksantikvaren og byantikvaren.

Prosjektgruppen ønsker at de ulike historielagene i Trondheim skal bidra med den lokalhistoriske kunnskapen lagene besitter om gravplassene og personer som kan ha hatt betydning for byen og lokalsamfunnet. Slik rammen for prosjektet er nå, er ikke målet å kartlegge alle som er gravlagt i Trondheim.

§27 «Bevaring» i gravferdsforskriften gir hjemmel for vern av gravplass:

“Kirkelig fellesråd kan vedta at områder av gravplassen eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan bl.a. gjøres dersom gravminner på et område av gravplassen eller en grav er av en viss alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt.Gravplassvedtektene skal inneholde egne bestemmelser for de områder eller graver som vedtas bevart.”

Gravminner nedsatt før 1960 er primæroppgaven for historielagene;

Før gravminner med eventuelt gravutstyr eldre enn 60 år og yngre enn fra 1537 flyttes eller fjernes, skal fylkeskommunen/Sametinget gis anledning til å uttale seg.

Utgangspunkt for registrering;

Gamle gravsteder kan være markert jernplater/kors, monumentale gravstener, spesielle stensorter, inneholde krigsminner, gravsteder knyttet til ulykker, etc.

Trondheimsbasen, som er utgitt av foreningen Slekt og Data, inneholder mange data om gravsteder og personer. Ved å søke på hendelsen "grav" dukker det opp hele 68.207 gravferder/gravlagte her i Trondheim. De aller fleste kirkegårder er da med, men ikke? Tiller kirkegård og Klæbu kirkegård i farten. Her finnes også Elgesæter kirkegård!

Gravstedsregistreringene er basert på Kirkegårdsprotokollene som går tilbake til 1869 for Lade kirkegård, 1867 for Bakke sogn, etc. Kirkegårdsprotokollene er scannet slik at de kan blas side for side, og de er svært detaljerte både med personens navn, alder, tittel og sivilstand i noen sammenhenger, begravelsestidspunkt, sted på kirkegården, data om sletting, vern!, og hvilket sogn vedkommende tilhørte. Også Utenbys. Trolig har vi en tilnærmet 90-100 prosent oversikt over personer gravlagt i Trondheim.

Slekt og Data har i basen Gravminner i Norge registrert gravsteder på alle kirkegårder, også med fotografi av gravstenen der dette var mulig på registreringstidspunket.

Med utgangspunkt i dødsdato og gravferdsannonser vil familietilnytning og minneord kunne finnes ved oppslag i digitaliserte aviser.

Folketellinger for 1934 for Strinda og 1925 for Trondheim er digitalisert og ligger også i Trondheimsbasen. Den nasjonale folketelling for 1920 er nå under digitalisering.

Strinda historielag har etablert et opplegg for videre arbeid:

  • 2. Det legges ut bilder av endel gravstøtter på WikiStrinda, i første omgang for Moholt kirkegård, deretter for Ranheim kirkegård og Lade kirkegård. Senere for andre kirkegårder.
  • 3. Oversikt over gravplasser for byens kirkegårder med kart er systematisert på WikiStrinda
  • 4. Der det allerede foreligger biografier på Wikistrinda kategorisert under (1313 pr mars 2020), eller (3752 personer pr mars 2020), vil det bli forsøkt å lenke utvalgte gravplasser på byens kirkegårder til disse biografiene.
  • 5. Strinda historielag har avtalt med Nardo og Bratsberg historielag en fordeling av oppgaver vedrørende Moholt kirkegård.
  • 6. Prioritering av gravsteder for Strinda historielag;
  • 1. Alle gravstøtter der festetiden er utløpt med varsel på sten, og gravstedet risikerer fjerning
  • 2. Eldre gravstøtter med avdød før 1960
  • 3. Gravstøtter med titler (gårdbruker-lærer/lektor/ingeniør/mm)
  • 4. Spesielt utformet gravsted med utpreget form (jernplater/jernkors/inngjerdet/familiegraver)
  • 5. Krigsminner, ulykker

Gravplasser i Trondheim, prioriterte fra Strinda historielag-STATUS

Kilder