WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Vikelva»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(32 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Vikelva''' er et lite vassdrag som renner i havet ved Ranheim. Vikelva kommer fra [[Jonsvatnet]] som er en 14 km2 stor innsjø sentralt i vassdraget og nyttes som drikkevannskilde for Trondheim by. Vannet er regulert ca 2 m. En brokete strandlinje deler Jonsvatnet i flere basseng. Fra Litlevatnet renner Vikelva i nordlig retning til utløp ved Ranheim.  
[[Bilde:MathVikelven.jpg|thumb|200px|Henr. Mathisen: Parti ved Vikelven i Strinden<br /><small>Tegning fra [[Henrik Mathiesen]]: Trondhjem i borgerkrigene. Utgitt i 1902</small>]][[Bilde:Vikelva.jpg|thumb|200px|Vikelva<br>Flyfoto Widerøe 1953]] [[Bilde:Nydammen i Vikelva.png|thumb|200px|Nydammen i Vikelva. Skilt 2020]]'''Vikelva''' (også kalt '''Lutelva''' eller '''Reppen''') er et lite vassdrag som renner i fjorden ved [[Ranheim]]. Vikelva kommer fra [[Jonsvatnet]] som er en 14 km2 stor innsjø sentralt i vassdraget og nyttes som drikkevannskilde for Trondheim by. Vannet er regulert ca 2 m. En brokete strandlinje deler Jonsvatnet i flere basseng. Fra [[Litlevatne]]t renner Vikelva i nordlig retning til utløp ved [[Ranheim]].  


Ved Ranheim er fallet i Vikelva utnyttet i Ranheim kraftverk. På den fiskbare delen av elva er det tre dammer; Osdammen, Stilltjønna (Trolltjønna) og Nydammen, og det finnes både gjedde og ørret der. År om annet tas det fisk på flere kg. I tillegg er det tatt ål her, men de rapportene er ikke av nyere dato
[[Bakke kloster]] drev antakelig møllebruk her, men Caspar  Schøllers mølle fra 1633 er den første man sikkert vet om. General Hegermann på [[Ranheim Vestre]] oppgir i 1827 3 møller med en produksjon i 1814 på 8000 m3 korn. [[Lauritz Dorenfeldt Jenssen]] drev også 4 møller.


En av begrunnelsene for vernet var betydningen av nedbørfeltet som nærfriluftsområde for Trondheim og som et område hvor hydrologisk forskningsaktivitet har vært stor.
To sagbruk er omtalt, det ene ved store Reppe i 1617, og ett som [[Lauritz Jenssen]] førte opp. Annen virksomhet som ble drevet av vann fra Vikelva var kobberplatehammer med spikerverk, vadmels- og skinnstampemøller. Lauritz Jenssen anla også såvel benknuseri som potetmelfabrikk.


Nedbørfeltets areal: 88 km2.
Vikelva ble også benyttet til kraftproduksjon for [[Ranheim Papirfabrikk]]. Til cellulosefabrikken ble bestilt 2 turbiner på tilsammen 75 hk. Senere ble kraften gradvis utbygd i 5 trinn med økende fallhøyder. Brukseier G.O. Ørn fikk øket installasjonen til 810 hk ved å legge inntaket i Sagdammen med 85 meter fallhøyde. Trondheim Energiverk overtok kraftstasjonen i 1985.  


Vassdraget er vernet i Verneplan II for vassdrag. Vassdragsnr. 123.2Z
På den fiskbare delen av elva er det tre dammer; Osdammen, Stilltjønna (Trolltjønna) og Nydammen, og det finnes både gjedde og ørret der. År om annet tas det fisk på flere kg. I tillegg er det tatt ål her, men de rapportene er ikke av nyere dato


Her starter Vikelva ved utløpet av Litlvatnet. Foto: Jan Habberstad<br>
Vassdraget er ''vernet i Verneplan II for vassdrag''. Vassdragsnr. 123.2Z. En av begrunnelsene for vernet var betydningen av nedbørfeltet som nærfriluftsområde for Trondheim og som et område hvor hydrologisk forskningsaktivitet har vært stor.


Nedbørfeltets areal: 88 km2. Nedbørfeltets størrelse ved Litlvatnets utløp i Vikelva er 77,8 km2. Gjennomsnittelig avrenning er 2100 l/s, herav bruker Trondheim kommune ca 900 l/s til vannforsyning. Gjennomsnittelig vannføring i Vikelva er 1200 l/s. Gjennomsnittelig minstevannføring er tidligere beregnet av NVE til 160 l/s.


Her starter Vikelva ved utløpet av Litlvatnet. <br>
[[Bilde:m_Vikelva-utlop Litlvatn002.JPG|Vikelva starter ved utløpet i Litlvatnet. Jonsvatnet er regulert]]
Foto: Jan Habberstad


Nydammen ligger et stykke ned i vassdraget. Her er det reguleringsdam. Når det gjelder almenhetens behov i området , framstår strekningen fra Osen ned til Nydammen som viktige områder for fiske og friluftsliv. Her må det opprettholdes en kontinuerlig minstevannføring og et akseptabelt vannivå i de mange lonene. Bygging av terskler kan være aktuelt.
Nydammen ligger et stykke ned i vassdraget. Her er det reguleringsdam. Når det gjelder almenhetens behov i området , framstår strekningen fra Osen ned til Nydammen som viktige områder for fiske og friluftsliv. Her må det opprettholdes en kontinuerlig minstevannføring og et akseptabelt vannivå i de mange lonene. Bygging av terskler kan være aktuelt.
Linje 17: Linje 25:
[[Bilde:M Vikelva- Nydammen001.JPG|Vi ser Nydammen]]
[[Bilde:M Vikelva- Nydammen001.JPG|Vi ser Nydammen]]


Foto: Jan Habberstad
I det mellomliggende partiet mellom Nydammen og E6 har Vikelva et markert fall som fisk ikke kan passere nedenfra. Fallet i Nydammen kan heller ikke passeres av fisk. Nedenfor dammen går elva temmelig stri, men flater ut i ca 150 meters lengde nedenfor. Deretter er det tildels markerte stryk ned mot E6.Det anses ikke aktuelt å satse på å føre laks og sjøørret opp i vassdraget. Elva er tildels for lite tilgjengelig på de nedre delene, og dertil for rask til at fiske kan være av interresse. I beste fall kan laks/sjøørret nå Nydammen, men det er ikke ønskelig å sette i verk tiltak for at et meget begrenset antall fisk skal nå områdene ovenfor. Foto: Jan Habberstad
[[Bilde:M Vikelva- mot Vikaasen002.JPG|Vi ser bydelen Vikåsen bak Vikelva. På dette partiet er elva stri]]
Vikelvas nederste parti går nedenfor E6 delvis lukket gjennom fabrikkområdet til Ranheim Papirfabrikk ( nå Peterson), deretter ca 250 meter i kanalisert elveleie ned til gammelveien.Nedenfor denne vegen får elva igjen et mer naturlig preg før den så ender i fjorden.  I kulverten gjennom E6 er det bygget en energidreper med konsentrert fall slik at fisk bare kan passere på stor vannføring.
[[Bilde:M Vikelva-utlop Ranheim.JPG|Nedre deler av Vikelva går gjennom sterkt utbygde områder]]
== Kilder ==
== Kilder ==


Linje 22: Linje 41:
* 1. NVEs hjemmeside
* 1. NVEs hjemmeside
* 2. TOFAs hjemmeside
* 2. TOFAs hjemmeside
* 3. Gerd Søraa. Ranheim fabrikker. Peterson Ranheim 2009


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 28: Linje 48:


[[Kategori: Kartutsnitt fra Strinda]]
[[Kategori: Kartutsnitt fra Strinda]]
[[Kategori: Bekker og elver i Strinda]]
[[Kategori: Bekker og dammer i Strinda]]
[[Kategori:Elver og vassdrag]][[Kategori:Ranheimsområdet]]
[[Kategori:Ranheim Papirfabrikk]][[Kategori: Langs Ladestien]]
[[Kategori:1827]]

Nåværende revisjon fra 9. nov. 2020 kl. 10:52

Henr. Mathisen: Parti ved Vikelven i Strinden
Tegning fra Henrik Mathiesen: Trondhjem i borgerkrigene. Utgitt i 1902
Vikelva
Flyfoto Widerøe 1953
Nydammen i Vikelva. Skilt 2020

Vikelva (også kalt Lutelva eller Reppen) er et lite vassdrag som renner i fjorden ved Ranheim. Vikelva kommer fra Jonsvatnet som er en 14 km2 stor innsjø sentralt i vassdraget og nyttes som drikkevannskilde for Trondheim by. Vannet er regulert ca 2 m. En brokete strandlinje deler Jonsvatnet i flere basseng. Fra Litlevatnet renner Vikelva i nordlig retning til utløp ved Ranheim.

Bakke kloster drev antakelig møllebruk her, men Caspar Schøllers mølle fra 1633 er den første man sikkert vet om. General Hegermann på Ranheim Vestre oppgir i 1827 3 møller med en produksjon i 1814 på 8000 m3 korn. Lauritz Dorenfeldt Jenssen drev også 4 møller.

To sagbruk er omtalt, det ene ved store Reppe i 1617, og ett som Lauritz Jenssen førte opp. Annen virksomhet som ble drevet av vann fra Vikelva var kobberplatehammer med spikerverk, vadmels- og skinnstampemøller. Lauritz Jenssen anla også såvel benknuseri som potetmelfabrikk.

Vikelva ble også benyttet til kraftproduksjon for Ranheim Papirfabrikk. Til cellulosefabrikken ble bestilt 2 turbiner på tilsammen 75 hk. Senere ble kraften gradvis utbygd i 5 trinn med økende fallhøyder. Brukseier G.O. Ørn fikk øket installasjonen til 810 hk ved å legge inntaket i Sagdammen med 85 meter fallhøyde. Trondheim Energiverk overtok kraftstasjonen i 1985.

På den fiskbare delen av elva er det tre dammer; Osdammen, Stilltjønna (Trolltjønna) og Nydammen, og det finnes både gjedde og ørret der. År om annet tas det fisk på flere kg. I tillegg er det tatt ål her, men de rapportene er ikke av nyere dato

Vassdraget er vernet i Verneplan II for vassdrag. Vassdragsnr. 123.2Z. En av begrunnelsene for vernet var betydningen av nedbørfeltet som nærfriluftsområde for Trondheim og som et område hvor hydrologisk forskningsaktivitet har vært stor.

Nedbørfeltets areal: 88 km2. Nedbørfeltets størrelse ved Litlvatnets utløp i Vikelva er 77,8 km2. Gjennomsnittelig avrenning er 2100 l/s, herav bruker Trondheim kommune ca 900 l/s til vannforsyning. Gjennomsnittelig vannføring i Vikelva er 1200 l/s. Gjennomsnittelig minstevannføring er tidligere beregnet av NVE til 160 l/s.


Her starter Vikelva ved utløpet av Litlvatnet.

Vikelva starter ved utløpet i Litlvatnet. Jonsvatnet er regulert

Foto: Jan Habberstad

Nydammen ligger et stykke ned i vassdraget. Her er det reguleringsdam. Når det gjelder almenhetens behov i området , framstår strekningen fra Osen ned til Nydammen som viktige områder for fiske og friluftsliv. Her må det opprettholdes en kontinuerlig minstevannføring og et akseptabelt vannivå i de mange lonene. Bygging av terskler kan være aktuelt.

Vi ser Nydammen

Foto: Jan Habberstad


I det mellomliggende partiet mellom Nydammen og E6 har Vikelva et markert fall som fisk ikke kan passere nedenfra. Fallet i Nydammen kan heller ikke passeres av fisk. Nedenfor dammen går elva temmelig stri, men flater ut i ca 150 meters lengde nedenfor. Deretter er det tildels markerte stryk ned mot E6.Det anses ikke aktuelt å satse på å føre laks og sjøørret opp i vassdraget. Elva er tildels for lite tilgjengelig på de nedre delene, og dertil for rask til at fiske kan være av interresse. I beste fall kan laks/sjøørret nå Nydammen, men det er ikke ønskelig å sette i verk tiltak for at et meget begrenset antall fisk skal nå områdene ovenfor. Foto: Jan Habberstad

Vi ser bydelen Vikåsen bak Vikelva. På dette partiet er elva stri

Vikelvas nederste parti går nedenfor E6 delvis lukket gjennom fabrikkområdet til Ranheim Papirfabrikk ( nå Peterson), deretter ca 250 meter i kanalisert elveleie ned til gammelveien.Nedenfor denne vegen får elva igjen et mer naturlig preg før den så ender i fjorden. I kulverten gjennom E6 er det bygget en energidreper med konsentrert fall slik at fisk bare kan passere på stor vannføring.

Nedre deler av Vikelva går gjennom sterkt utbygde områder

Kilder

  • 1. NVEs hjemmeside
  • 2. TOFAs hjemmeside
  • 3. Gerd Søraa. Ranheim fabrikker. Peterson Ranheim 2009

Eksterne lenker