WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Vikelva

Fra WikiStrinda
Revisjon per 18. jan. 2010 kl. 07:24 av Jan (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Vikelva
Flyfoto Widerøe 1953

Vikelva er et lite vassdrag som renner i havet ved Ranheim. Vikelva kommer fra Jonsvatnet som er en 14 km2 stor innsjø sentralt i vassdraget og nyttes som drikkevannskilde for Trondheim by. Vannet er regulert ca 2 m. En brokete strandlinje deler Jonsvatnet i flere basseng. Fra Litlevatnet renner Vikelva i nordlig retning til utløp ved Ranheim.

Bakke kloster drev antakelig møllebruk her, men caspar Schøllers mølle fra 1633 er den første man sikkert vet om. General Hegermann på Ranheim Vestre oppgir i 1827 3 møller med en produksjon i 1814 på 8000 m3 korn. Lauritz Jensen drev også 4 møller.

Ved Ranheim er fallet i Vikelva utnyttet i Ranheim kraftverk. På den fiskbare delen av elva er det tre dammer; Osdammen, Stilltjønna (Trolltjønna) og Nydammen, og det finnes både gjedde og ørret der. År om annet tas det fisk på flere kg. I tillegg er det tatt ål her, men de rapportene er ikke av nyere dato

En av begrunnelsene for vernet var betydningen av nedbørfeltet som nærfriluftsområde for Trondheim og som et område hvor hydrologisk forskningsaktivitet har vært stor.

Nedbørfeltets areal: 88 km2. Nedbørfeltets størrelse ved Litlvatnets utløp i Vikelva er 77,8 km2. Gjennomsnittelig avrenning er 2100 l/s, herav bruker Trondheim kommune ca 900 l/s til vannforsyning. Gjennomsnittelig vannføring i Vikelva er 1200 l/s. Gjennomsnittelig minstevannføring er tidligere beregnet av NVE til 160 l/s.

Vassdraget er vernet i Verneplan II for vassdrag. Vassdragsnr. 123.2Z

Her starter Vikelva ved utløpet av Litlvatnet.

Vikelva starter ved utløpet i Litlvatnet. Jonsvatnet er regulert

Foto: Jan Habberstad

Nydammen ligger et stykke ned i vassdraget. Her er det reguleringsdam. Når det gjelder almenhetens behov i området , framstår strekningen fra Osen ned til Nydammen som viktige områder for fiske og friluftsliv. Her må det opprettholdes en kontinuerlig minstevannføring og et akseptabelt vannivå i de mange lonene. Bygging av terskler kan være aktuelt.

Vi ser Nydammen

Foto: Jan Habberstad


I det mellomliggende partiet mellom Nydammen og E6 har Vikelva et markert fall som fisk ikke kan passere nedenfra. Fallet i Nydammen kan heller ikke passeres av fisk. Nedenfor dammen går elva temmelig stri, men flater ut i ca 150 meters lengde nedenfor. Deretter er det tildels markerte stryk ned mot E6.Det anses ikke aktuelt å satse på å føre laks og sjøørret opp i vassdraget. Elva er tildels for lite tilgjengelig på de nedre delene, og dertil for rask til at fiske kan være av interresse. I beste fall kan laks/sjøørret nå Nydammen, men det er ikke ønskelig å sette i verk tiltak for at et meget begrenset antall fisk skal nå områdene ovenfor. Foto: Jan Habberstad

Vi ser bydelen Vikåsen bak Vikelva. På dette partiet er elva stri

Vikelvas nederste parti går nedenfor E6 delvis lukket gjennom fabrikkområdet til Ranheim Papirfabrikk ( nå Peterson), deretter ca 250 meter i kanalisert elveleie ned til gammelveien.Nedenfor denne vegen får elva igjen et mer naturlig preg før den så ender i fjorden. I kulverten gjennom E6 er det bygget en energidreper med konsentrert fall slik at fisk bare kan passere på stor vannføring.

Nedre deler av Vikelva går gjennom sterkt utbygde områder

Kilder

  • 1. NVEs hjemmeside
  • 2. TOFAs hjemmeside
  • 3. gerd Søraa. Ranheim fabrikker. Peterson Ranheim 2009

Eksterne lenker