Østbyen

Østbyen, navn på den bydelen som ble anlagt på Rosenborgs område etter at ingeniør Sophus Weidemann og overrettssakfører Karl Ludvig Bugge kjøpte denne eiendommen i 1884 og overlot strandområdet til kommunen, som solgte dette til Trondhjems mekaniske Værksted. Resten av eiendommen ble utstykket til boligtomter i årene som fulgte.

Østbyen, som også omfattet Lademoen, var i nord avgrenset av Ladebekken, som den fulgte frem til Lillebyen. Her krysset grensen jernbanelinjen og gikk sørover til Innherredsveien, videre sørvestover omtrent langs nåværende Stadsingeniør Dahls gate frem til Kristiansten festning. I vest og nordvest var bydelen avgrenset av Bakklandet, og grensen gikk frem til Ferjemannsveita, hvor den fulgte Nidelva og fjorden frem til Ladebekkens utløp.

Østbyen kunne i mange år ta seg av ekspansjonen av boligområdene i Trondheim. Området lå også utenfor den delen av bebyggelsen som var underlagt murtvang og man kunne derfor oppføre billigere trebygninger her. Området lå dessuten gunstig til for folk som arbeidet ved industribedriftene ved Nidelva.

Husene ble oppført av byggmestere, som senere solgte dem til individuelle eiere. Det var det fremvoksende småborgerskap som kjøpte disse husene, som var små leiegårder med flere leiligheter i hver og hvor det også var innrettet boliger i de tallrike bakgårdene. Standarden på husene var til dels dårlig, da de var oppført som spekulasjonsobjekter. Området ble i 1893 innlemmet i Trondheim by.

I de senere år er bebyggelsen i Østbyen blitt rehabilitert og de gamle gårdene fremstår i dag som et attraktivt boligområde.

Kilde

• Trondheim byleksikon