WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Vedhandler Kåre Spjøtvold
Vedhandler Kåre Ingar Spjøtvold (13.8.1924 i Hemne- 14.8.2020 i Trondheim) var sønn av Ingvald Henriksen Spjøtvold (6.11.1899 i Hemne- 31.1.1981 sst) og Randi Kristiansdtr. Haugen (30.4.1900 i Hemne, - 2.7. 1968 sst.
Han ble gift med Doris Elise Johnsen Spjøtvold (30.3 1926 i Trondheim- 16.3.2009 sst), datter av John Johnsen Myren (17. 3.1887 i Hemne - 30.11.1977 i Trondheim) og Rosigne Ovidie Myren f. Hansen (28.7.1892 i Nesna-)
Barn:
- Gina Merete Eidem f Spjøtvold
- Randi Spjøtvold
- Lars Spjøtvold
Kåre Spjøtvold var vedhandler og senere iskremkjører for Diplom-Is, hvor har også etter hvert ble lagersjef
Steinar Lumholtz-Rønne Gulbrandsen forteller om vedhandler Kåre Ingar Spjøtvold, Singsakerbakken
På flatmark nederst i Singsakerbakken var det et vedutsalg drevet av Kåre Ingar Spjøtvold f. 13.8.1924 på Kyrksæterøra i nåværende Heim kommune. På et av de vedlagte bildene kan man se fronten av det som mest sannsynlig er en Opel Blitz lastebil og en mann i kjeledress som konverserer med en annen. Lastebilen tilhørte garantert vedutsalget, og han i kjeledressen kan meget godt være Kåre Ingar men svaret får vi aldri. Han solgte ved og briketter. Kanskje koks også, men det var de 3 produktene pluss magasinkomfyren som ble brukt i de kalde og trekkfulle hjemmene. I 1965 ble det solgt 200.000 tonn (!) fyringskoks fra fabrikken i Mo i Rana til det private markedet. Om sommeren kjøre vedhandleren isbil. Senere fikk han en noe opphøyd og fast stilling for lagerholdet på iskremfabrikken.
Bruk av ved til varme er garantert en tradisjon eldre enn Trondheim og er selveste urbildet, mennesket og bålet. Vi skal nåtil den interessante og uoffisielle bydelen fra den øvre delen av Vollabakken og de nært omliggende husene i Jonsgatene, Korsgata og Singsakerbakken. De var blottet for isolasjon både i konstruksjon og vinduer. Doble vinduer kom sakte inn i markedet men det var alt. Man fyrte til kråka og de som bodde i leiligheten over og som nærmest må ha følt at varmekablene i gulvet stod på trinn 3. Leilighetene kunne være på 30 m2, 2 rom og kjøkken, eller litt større. Mange hadde livinteressene sine på et enkelt loftsrom.
Varmekildene i huset var for eksempel et variert utvalg fyringsovner, en stråleovn og magasinkomfyren på kjøkkenet der kubikkliter med kaffe ble kokt, varmvann til bading og hårvask, matlaging og baking. En hver hustru med respekt for seg selv hadde alltid kakeboksen klar når folk kom rekende. Briketter og koks har høyt energiinnhold. Velger derfor å omtale ovnstypen de kalte for hjørnekamin eller bare kamin som var en kraftfull energileverandør. Dersom de med kuldefrykt med de spesilalgete koksboksene kjørte på en siste koksladning sent på kvelden steg temperaturen slik at man måtte lufte til tempen igjen ble levelig. Ovnstoppen ble ved juletider brukt til underholdningsartikler drevet av varmluften som han Kvernkaill’n som frenetisk malte mel fra sent i november til sent i januar. Englespill i messing? Var det kun talglys som drev de? Mener å ha sett englespill som gikk amok når koksen pøste på med varme?
Vedhandlerne levde ennå men var på hell på 1960-tallet. Folk flyttet til mer moderne leiligheter med el-oppvaming i mange borettslag rundt om. For andre ble oljefyring vanlig. Isolerglass og glava i veggene begynte å hjelpe på, og strømmen var billig.
Det kan ha lønt seg med lemping av ved for vedhandleren døde i Trondheim den 14.8.2020 96 år gammel.Skogens dikter Hans Børli skrev at det siste han skulle glemme når gardinen ble trekt for så var det duften av nyhogd ved.